- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
551

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Raido
551
Ragje
Maalet: gude raje sidak? hvor stort Stykke
vil du have, hvor langt indpaa skal jeg skjcere?
digge ragjai dast orom, jeg forbliver her
til finget; gidda dam bæive ragjai, lige
til den Dag ibag; gidda loapa ragjai, lige
til Enden. idded rajest ækked ragjai, fra
Morgen til Ästen; odna bæive rajest, fra
idag af; dalve rajest buoccam kern, jeg
har oæret syg siden i Vinter.
Ragjel, adj. vedf. -gjelis, (ragjat) som er
flink til at ordne, stelle, rydde, rense.
Ragje-mærkka, -mærka, s. ©rænfemærle.
Ragjerikko, adv. perdite, fordcervet; suvca
get r. fryse sig forbæruet.
Ragjerikog, adj. mutilus, mancus, lemlcestet.
Ragjés, ragjas, adj. vedf. -gjesis, (ragjat)
— ragjel.
Ragje-va33em, 5. Grcensebefaring.
Ragjo, rajo, s. (ragjat) lonus ordo, dos,
guam Lappones et filiis et filiabus dant,
Orden, Lave, Udstyr, Medgift; buok rajost
Fåvang, finde alt i Orden; ragjoi bigjat,
stille i Orden; i mikkege læk rajostes erit
Saddam, intet er kommet i Ulave; ragjo
oamek cl. -ælok, Udstyr, Medgift.
Ragno, s. Sv. partes (proprie paries casa
rum Lapponum, jfr. sæidne), Vceg.
Ragqo, s. (dial.) — uske.
Ragcalet, v. a, (min. us.) jacere, conjicere,
kaste, flænge.
Ragcanet, v. n. (min. us.) curvari, inflecti,
bøte fig, krumme sig.
Ragcastet, v. a. — ragcalet,
Ragad, s. (røkkat) tempus, quo coeundilibi
dine aestuant rangiferi, Meneng Parrings
tid, Halstid, Oktober Maaned; mi galggap
dokko mannat vakko ouddal ragada, vi
skal reife did en Uge fstr Parringstiden.
Rägadet, v. mom. (rakkot) en Gang sige
„fra" eller udstode en Lyd fom Kragens, en
Gang harke.
Nagget, v. fr. (rakkat) faa Sprcekker hist
og her, revne hist og her; lairre rägad
dola vuöstai, Leret sprcrkker ved Ilden.
Rägadet, v. cont. (rakkat) = rakkat.
Ragad-manno, s. Odober, Oktober Maaned.
Rägak 1. -gat, s. (rakkat) en Renokse, fom
gaar i Brunst.
Rägas, räkkasa, s. (rakkot) vox cornicis
»kra—Jcra«, den Lyd, som Kragen übftober,
Lyden „kra—fra", Harkelyd.
Ragatet, v. fad. (rakket) lade parre sig,
labe lobe.
Nage», rakkasa, s. (rake) Mmne til ©traaf .
Ragis, adj. vedf. -gisis, (rakkat) meget brun
stig, parrelysten.
Rägistallat, -stalam, v. a. (rakkot) ex
screare, Harke, Harke op noget, fom sidder
fast i Halsen.
Rägistet, v. n. (rakkot) holde ©toi el, ffrige
som Kragen.
Ragis-vuöbtne, -vuöme, «<))«. propr. Joe.
©fot- i Vestsinmarksfjeldene.
Rägodet, v. cont. (rakkot) holde paa at ud
fipbe en Lyd som Kragens, Harke.
Nagold -goka, s. traha minor, en üben ©læbe,
Kjcelke.
Rägon, räkkon, 5. (rakkot) En, som siger
„fra fra" som Kragen, eller som harker.
Rägotet, v. (rakkot) bringe til at sige
„fra fra" som Kragen eller til at harke, gulpe.
Ragos, -goca, s. c/ew, (rakko) en liden Blcrre.
Nåda, s. H’V. pelUs ferIna magni pretii,
kostbart Dyrestind.
Rähes, as//’, B. = rakis.
Rähested, r. a. A, = rakistet.
Rahpa 1. röhp, s. B. Lagopus, Rype.
Rahte, s. Sy. — ratte.
Rähtid, v. a. R. = rakadet.
Raibmat 1. raibmot, raimam, raimom, v. a.
(raimes) perterrere, hjmphatwn reddere,
ffræmme i hoi Grad, vetskrcemme, gjøre tullet
af ©!ræ! (ved ©rin as Spogelse etc.); jami
cak læk sin raibmam, Dstdninger har vet-
skremt dem.
Raibmot, raimom, v. a, — raibmat.
Raidam, 5. (dial) pecten, Greiekam.
Raidas, adj. (dial.) expUcitus, enodatus, gret.
Raidat, v. a, (dial) pedere, explicare,
kjcemme, greie, forklare.
Raiddalas, -låsa, s. scdlae, Stige, Trappe.
Raiddaras, -rasa, 5. = raiddalas.
Raidde, raide, 5. HM vecturas facit, vector,
Skydsmand, den, der mcd Nenödyr trans
porterer Folk etter Varer.
Raiddedet, v. fr. (raiddit) gjentagne Gange
el. nu og ba’ transportere el. fjøre Folk el.
Varer med Nen.
Raiddit, v. a. (raidde) veduram facere,
transportere Folk el. Varer med Nen, skydse
mcd Nen; son læ raiddim min galvoid,
deiki, han har kjort vore ©åger hid.
Raidditet, v. fad. (raiddit) lade transportcrc
med Renstyds.
Raiddo, raido, s. series vehiculorum et ta
randorum, Roekke, en Reelle af Nen med
©læber, bundne efter huerandre.
Raiddo, raido, s. instrurnentum, Redftab,
Vcerktoi.
Raide, ,3. Sy. tonitru, Toiden.
Raidet, v. n. Sy. (raide) tonitrua edere, tordn’.
dundre.
Raidna, norn. propr. loe. Nenoen i TromZo Amt.
Raidnit, v. a. purgare, gjøre ren,
Raidno, F. (obsol) penuria, Mangel.
Raidohas, -hasa, s. — raidolas.
Raidolas, -laga, adj. (raiddo) fom reifer mcd
Ren eller en Raide.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0617.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free