- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
553

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

j
Raisko.
du lommer til at fryse i dette Filletelt:
boares raisko-viesso, man 8183. biegga
bæssa, et gammelt Fillehus, hvori Vinden
blcefer ind: gumpe læ guödäam dusse
raiskoid, Ulven har efterladt bare Filler af
KM
Raiskoi, adj. vedf. raiskos, (raisko) lacer,
rusticus, fillet og raa i Opforfel.
Raiskoid, adv. (raisko) fillet, laset, i Filler,
forrevet.
Raiskoluttet, v. fad, (raisko) lacerare, rive
i Filler, fønberrioe.
Raiskoluvvat, -luvam, v. subj. (raisko) la
cerari, rives i Filler, blive fønberreoet.
Raisok, norn. propr. loe. Navn paa et Fiske
vand paa Reibet Bceskades.
Raisost, s. (Loe); raisost læt, farne valde
enervatum esse, r>ære falbefærbig af Sult
(om sultefodret Kvcrg).
Raissodet, v. fad. (raissot) gjøre magte§lø§
ved Udhungring.
Raissot, raisom, v. n. (obsol.) farne ener
vari, blive magte§lø§ paa Grund af Hunger.
Raiva, s. Sy. = ravja,
Raivastet, v. mom. (raivvot) én Gang famle,
gribe efter.
Naive, s. Sy. lustrum, Novdyrs Hule.
Raivodet, v. cont. (raivvot) i Mag famle,
gribe efter, kave med Hcenderne.
Raivvoi, adj. vedf. -wog, aridus, macilen
tus, vix ossibus hærens, übmagret, saa
man kan se Knogler og Jibben, -vvoivuotta,
s. id.
Raivvolas, -låsa, adj. (raivvot) forn ibelig
kaver mcd Hcenderne, gramfer, griber efter
noget (om BMn).
Raivvolet, v. siéit. (raivvot) i Hast kave mcd
Hcenderne, gribe, gramse efter noget.
Raivvot, raivom, v. n. a. manibus captare,
kave mcd Hcenderne, gribe, gramfe omkring
fig mcd Hcenderne, famle omkring (i -Jftørfe),
gramse efter noget (jfr. faippot).
Raj, s. R. — ragje.
Rajades-olmoi, s. (dial.) nuntius, Sendebud.
Rajadet, v. cont. (ragjat) i Mag ordne, stelle
paa, rydde, udstyre.
Rajag, adv. omnino, altfammen, Smit og
©mule, aldeles (= njejag).
Rajahaga, adv. (ragjat) ustelt, uordnet, uryddet,
üben Udstyr cl. Medgift.
Rajakættai, 1) car. verb. (ragjat) uden at
ordne, stelle tilrette, rydde, udstyre. 2) ach.
oebf. -kættes, uorbnet, hulter til bulter,
uden Udstyr.
Rajan, s. (ragjat) Kniv til at slogje Fisk mcd.
Rajanes, ach. Sy. = ragjanas.
Rajastet, v. dem. = ragjalet.
Rajataga, adv. = rajahaga.
Raka.
Nattet, v. fad. (ragjat) 1) lade ordne, fætte
tilrette, udstyre. 2) lade sig ordne, udstyre.
Rajek, adj. Sy. non missus, ikke sendt, usendt.
Rajetaddat 1. -tallat, -tadam, -talam, v. fr.
(min. us.) disceptare, tviste, Ⱦre uens.
Rajetkænna, ach. $y. — rajek.
Rajotesvuotta, -vuoda, s. (rajotæbme) Uor
den, den Tilstand at alt ligger hulter til
bulter.
Rajotuvvat, -tuvam, v. subj. (rajotæbme)
komme i Uorden, blive kastet om hinanden
hulter til bulter.
Rajotæbme, -tærne, adj. vedf. -te», (ragjo)
inconditus, incompositus, confusus, som
er i Uorden, som ligger hulter til bulter,
uorbentltg, urt)bbet.
Rak 1. rakkan, adv. omnino, aldeles, ganske,
særdeles: buokrakkan, altfammen; aibas
rakkan, aldeles; cactarak, helt igjennem;
son læi gosirak goddam muo, han havde
nær brcebt mig; ollorak, scerdeles meget: sin
gaskast læ læmas rak davja riddo, imel
tem dem har der scerdeles ofte oæret Strid.
Raka, raga, 5. — rake.
Raka, raga, s. collare, Krave, Prcrstekrave.
Rakad, s. Sy. = ragad.
Rakadaddat 1. -dallat, -dadam, -dalam, v.
fr. (rakadet) berede, tilberebe ofte el. flere
Ting.
Rakadämus, -debmusa, s. (rakadet) noget,
som stal tilberedes, laves istand (jfr. rakka
nämus).
Rakadästet, v. dem. (rakadet) lidt, forn
fnareft berede, tilbercde, lave istand.
Rakadattet, v. fad, (rakadet) 1) lade berede,
tilberebe; rakadattet 3,1686818 biktasid, labe
sig gjøre Klceder: son læ rakadattam odeta
vieso, han har ladet indrette et nyt Hus.
2) labe sig berede, kunne tilberebe§.
Rakadet, v. a.parare, apparare, comparare,
berede, tilberebe, inbrette, banne, forfærbige;
rakadeket hærra gæino! bereder Herrens
3.sei! gæca, mon læm rakadam mv malla
sidam! fe, jeg har beredet mit Maaltid! ja
son cajet dodnoidi stuora stovo, gost buok
læ valmastuvvum ja rakaduvvum, Mare.
14, 15; mattagoson mikkege, mi læ raka
duvvum cælkket sudnji, gutte rakadi,
Rom. 9, 20; dietto goargasmatta mutto
rakisvuotta bajasrakad, Kundfkab opblreser,
men Kjcerlighed opbygger.
Rakadkættai, 1) 65«’. verb. (rakadet) uden
at berede, tilberede, danne. 2) adj. vedf.
-kættes, überedt, uforberedt: vuöstaivald
det sakramenta dokkimættosen ja aibas
modtage Sakramentet uvcer
digen og aldeles uforberedt; äiiet äivw 8u
AÄväuät, äiu lad ham ikke
fmde eder uforberedte.
553

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0619.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free