- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
555

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Rampa
Rakko 555
!
Rakkostet, v. a. Sy. (rakko) fete sub glade
piscibus tendere, fætte Garn ud under Isen,
Räkkot, ragom, v. n. vocem »kra kra« edere,
screare, udstßde Lyden „Ira Ira", strige forn
Kragen, Harke, gulpe.
Rako, rago, 5. — rake.
Räko, s. (dial) canis femina, Tispe,
Räkok, s. plur. (dial.) braccae, Bukser (for*
agteligt, ijær om Kvindernes).
Räkot, v. a. Sv. — rakit.
Rakre, s, /SV. ererøa ?it/«i dedolanda, ©lar
cl. Njcevnhed paa et Stykke £tæ, som skal
hovles flet.
Rakrek, fife. (rakre) scaber, non laevi
gatus, ujæt)n.
Raksa, rav»«, s. 1) incunabula, Varneklud.
2) gJandida, Kjertel! r. vikke, Kjertelsyge.
Raksai, ach’, vedf. raksas, (raksa) fuld af
Kjertler.
Rakta, ravta, s. meatus, tenor, Fart, Kjor,
Gang (— rassa, rnänno); ovta ravtast, i
et Kjør; dagga ravta cl. ravtast, mcd det
samme.
Rakte, 5. (dial) jocus, et Puds.
Raktes, s. Sy. lorum, quo traliam trahit
rangifer ad eam junctus, Dragrem, Neb,
hvormed Renen trcekker Slceden (= vuotta-
raippe).
Rakto, ravto, s. lapis planus, flad ©ten,
Helle, Skiferhelle,
Rakcot, v. a. Sy. — kraksot.
Ralle, norn. propr. loe. Noloen i Tromsø Amt.
Ram, s. R. gaudium, ©læbe; kie kul sane
i rammäst valt sona, Matth. 13, 20.
Ramadak, -daga, 5. (rabmat) procella tur-
Indenta, saevus venti furor, ©tonn, 23læ(t
med Sus, ©tormtuben.
Ramadallat 1. -daddat, -dalam, -dadam, v.
cont. (ramedet) lidt, saa smaat rose sig,
prale (mindre end ramedet jecas); i rame
dam jecas riekta, dusse vehas ramadalai,
han roste sig ikke rigtigt, han roste fig tun
lidt; mi ramadallap maidai atestusai siste,
Rom. 5, 3; manne ramadalak don, 1 Cor.
4, 7.
Ramadus, -dusa, s. (ramedet) Pris, Nos;
ibmeli lekus gitos ja ramadus! Gud vcere
Tak og Pris!
Ramadus-lavla, -lavllaga, s. Lousang.
Ramaidet, v. n. strepere, crepare, holde ©tyr,
Stpi.
Ramas, rabmasa, s. 1) palpebra, .^ielaag.
2) ora superior ähenum aut ollam circum
dans, den overste Kant paa Kjedel eller
©n)be.
Rämastattet, v. n. (räbma) begynde at ffraane
nedover.
Ramas, -maca, 5. dem. (rabma) üben Si
Vakkeskraaning.
Rämat, s. B. Codex sacer, den hellige Skrift.
Rambahuvvat, -huvam, v. n. — ramba-
suvvat.
Rambaåuddat, -sudam, v. n. (rambe) bliue
vanfor, lam (om flere).
Rambasustet, v. dem. (rambe) blive lidt
uanfor.
Rambasuttet, v. fad. (rambasuvvat) gjøre
oanfør, forlamme.
Rambasuvvat, -suvam, v. subj. (rambe)
mancum fieri, blive vanfør (— rambot).
Rambe, adj. mancus, vanfM. som har faaet
Skade paa et Lem (jfr. lattovailag, skierbma);
rambe olmus, en Krpbling.
Rambelagas, -lagaca, adj. (rambe) som næften
er vanfor.
Rambevuotta, -vuoda; s. (rambe) Vanfsrhed.
Rambodet, v.fad. (rambot) mancum reddere,
gjøre vanfor, lam, forlamme; ramboduvvum
hærgge, en Kjoreren, som er bleuen uanfor.
Rambolet, v. dem. (rambot) blit>e lidt vanfør.
Rambot, v. n. (rambe) mancum Fe,-/, blive
vanfor, lam, forlammes.
Ramedästet, v. dem. (ramedet) rose lidt ; vai
maidai mongis oagom jeccam uccanas
ramedästet, 2 gor. 11, 16.
Ramedatte, adj. (ramedattet) prisuærbig.
Ramedattet, v. fad. (ramedet) 1) labe prise.
2) r>ære prisvcerdig.
Ramedet, v. a. (rabme) laudare, praedicare,
rose, prise, berømme; dainago ædnagak
ramedek jecaidæsek, de aigom mon mai
dai jeccam ramedet, 2 ©or. 11, 18; hæite
jecad ramedæmest! hold op mcd at rose
dig fei« !
Ramedæbme, -dæme, 5. verb. (ramedet)
Nosen, Prisen; i læk ramedæmest, det for
tjener ikke at roses.
Ramedægje, 5. pers. et adj. (ramedet) /a«
dator, Roser, rosende.
Ramkotet, v. a. s’a’i«?.) — ravkkalet.
Ramma, råma, 5. forma glandibus funden
dis, Kugleform.
Rammat, -mtnaha, s. (dial) = ramat, den
hellige Skrift. ,
Rammat, råmara, v. a. (dial) glonari, Ifrijbe.
Rammed, v. n. B. (ram) gaudere, glæbe sig.
Rampa 1. -mpai, adj. vedf. -mpas, jactans,
arrogans, kry, stortalende, brautende, bram
mende! rampas olmus, en Pralhans! oalle
rampa, en Storstryder.
Rampalagas, -lagaca, adj. (rampai) som er
temmelig kly, brautende.
Rampar, s. Sy. (rampot) jactator, Skryder.
Rampaslagan, adj. — rampalagas.
Rampastallamvuotta, -vuoda, s. (rampa
stallat) Skryd, gralen.
Rampastallat 1. -staddat, -stalam, -stadam,
v. imit. ostentare, gloriari, jactare, stryde,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0621.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free