- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
561

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

561 Ravas
Rätta
Rättat, radarn, v. n. strepere, brage, skralde!
ramle; diermes ratta, Torbenen skralder,
ratta, go muorra gacSa, det brager, naar et
Trce falber.
Rättät, rädäm, v. a. resitere, dissucre, sprcette,
sprcette np; bivtas færtte rattujuvvut, Klcede
bonnet maa sprcettes op. Sv. guöle r. pi
scem dissecare, flcekke eller skjcere sonder Fisk.
Ratte, rate, s. infundibulum, Trcrgt.
Rattek, s. Sy. ramus, Gren.
Natt«, rado, s. cadaver, sceletus, Aadsel eller
Benrad efter bpbe eller bræbte Dyr! gost
ratto læ, dåsa coagganek goaskemak,
hvor Aadselet er, der samle ørnene fig.
Ratak, adj. Sy. liberalis, gavmild.
Ratjkedätted, v. n, R sejungi, adsprede sig.
Ratka, ratkam, s. segregatio, sejunctio, Fra
stillen, Adstillen, llbfonbren fra Hinanden (om
Samling af Dyr); ratka-sagje, Sted, hvor
man stiller Dyr fra Hinanden (— ratkem).
Ratkaset, v. cmli. (ratket) i Mag stille fra
Hinanden, gjensidig stille sine Dyr ud fra
Hinanden: go mi ratkaseimek, de ratki
Aslak mv lusa, ba vi skillede vore Dyr fra
Hinanden, famlebe Aslak sine til mig.
Nabelet, v. sulit. (rattet) i Hast afsondre,
udstille, adskille.
Ratkestet, v. subit. = rätselet.
Ratket, v. a. separare, segregare, stille, ad
stille, fraskille, udsondre (ifær om Dyreflokke);
ja son ratka sin gutteg guiminæsek erit
nuftgo gæcce ratka savcaid bokkain erit,
Matth. 25, 32 (jfr. cuolddet).
Ratketet, v. fad. (ratzet) 1) lade abffiHe,
udstille, frastille. 2) kunne udstilles, fra-
stilles.
Ratkodak, s. — ratkotak.
Ratkotak, -tåga, F. (ratket) locus, «bi fit
segregatio, Sted, huor Adstillelfe, Fraskillelse,
Übfonbring foregaar; olgobælde balgga
ratkodagast, Mare. 11,4; luodda-ratkotak,
bivium, Veiskjel, huor heiene bele sig (—
balges-ærro).
Ratte, rate, s. via per nivem, Vintervei,
Vei i ©neen efter Kjøring med RenZdyr.
Ratte-ærro, -Zero, s. Veiskjel.
Räcadet, v. cont. (räccat) — räsadet.
Räcadet, v. fr. (räccat) udspile (flere Ting).
Racan, racana, F. asserculus, quo inserto
pellis distenditur, et Trce, som stikkes ind
i et Skind for at udspile samme, en „Tane"
(= raccam-muorra).
Racas, s. = racan.
Räcasket 1. -sget, v. inch. (raccät) begynde
indbyrdes at anstrcenge fig i Kamp mod
I)inanben, lomme i Kastelag! soai räca
skeiga guabbag guiminæsga ja nubbe
räccali un burist, åtte bidi guimines, de
kom i Kamp med Hinanden og den ene
kjcempede saa godt, at han klarede sin Mod
stander.
Näcastet, (raeöät) kjcempe lidt, som
snarest.
Räcatet, v. fad. — räsatet.
Räcatet, v. fad. (raccät) lade arbeide haardt,
anftrænge; r. mana su apid bagjel.
Racca, rada, s. 1) «i.5«,?) labor, Anstrcrngclse,
©træu. 2) (didl.) = racan.
Räccaladdat, v. fr. = rässaladdat.
Raccalet, v. suhlt. — rässalet.
Räccalet, v. subit. (räccat) i Hast übfpile.
Räccamus, -musa, s. (räccat) noget at üb=
spile, noget, som skal udspiles.
Räccat, räcäm, v. n. = rassät.
Räccat, racam, v. a. pellern inserto asser
culo distendere, übfpile bælgflaaet Stind ved
et %xæ cl. „Tane", som stikkes ind i samme.
Raccok, adj. Sy. tenax propositi, enitens,
ihcerdig.
Raugeset, v. n. Sv. = rævgget.
Raugga, s. = ravgga.
Rauke, .s. R. pellis ovüla, Faareskind (= raffe).
Rauke, s. Sv. = ravkke.
Rauket, v. n. Sv. = ravggat.
Rauna, norn. propr. fem. Ragnhild.
Raure, adj. Sy. immitis, dwrus, üblid, haard.
Raus 1. ravas, adj. R. — raves.
Rausa, 5. Sv. = raksa.
Rautot, v. n. Sy. = ravvetet.
Rautotet, v. n. Sy. boare, brple.
Rava, ravvaga, 5. (ravvit) jussum, manda
tum, Iwrtamen, Befaling, Paabud, Paallrg,
Formaning,
Ravad 1. ravem, s. Sy. rubor niibium, Rstdme
paa Himmelen,
liavaäos, F. Mcettelfe,
færing.
Ravaidet, v. n. (rappat) alas plaudere, flagre,
flakse, slåa mcd Vingerne (= rabaidet).
Raval, s. — lavar.
Ravas 1. rabas, rappasa, adj. apertus, nu
dus, aaben, bar; uksa læ ravas, ©pren er
aaben; ravas alme vuölde, under aaben
Himmel; baikke ravas læ buok biegaidi,
©tebet ligger aabent for alle Vinde: ravas
giedai, oaive vuögjet, at fjøre med bare
Hcender, bart Hoved. — Comp. rappasab
1. -sed. — Superl. rappasamus 1. -sämus
(jfr. raves).
Ravasmattet, v. fad. (ravasmet) gjore ftær=
lere, haandfastere.
Ravasmet, v. comp. (raves) blive stcerkere,
haandfastere, tiltage i Krcefter.
Ravasmuvvat, -muvam, v. n. — ravasmet.
Ravastatte, adj. (ravastattet) som kan aabnes.
Ravastattet, v. fad. (ravastet) 1) labe aabne,
oplukke, 2) lade sig aabne, kunne oplukkes.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0627.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free