- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
626

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Skarffo. 626 Skavo.
Skarffo, Skarfo, nom.propr. Joe. J3en ©forpen
i Kvcenangen.
Skarha, s. screatus (de sono rangiferi, cvi
nimis adstrieta est liabena), Rallelyd,
Harkelyd, den Lyd, fom Renen xtbftpber,
naar den vil kvceles af Tommen.
Skarhaidattet, v. fad. (skarhaidet) bringe
til at udstode en Ralle- eller Harkelyd.
Skarhaidet, v. ».(skarha) screare (de rangi
fero, cvi nimis adstrieta est habena, vi
parum absit, quin suffocetur), udstode en
fnurkende eller rallende Lyd (om Renen,
naar den er nær ved at kvcrles af Tommen)’
Skarja, s. Sy. = skarre.
Skarkas, skarkkas, s. — skarha.
Skarketet, v. mom. (skarkket) en Gang
udstode en rallende Lyd, en Gang fnurfe. "
Skarkket, skarkam, v. n, screare, übftpbe
en rallende, harkende Lyd (= skarhaidet),
fnurke (jfr. skurhat, skurkket, govllot,
rakkot).
Skarostet, v. a. (skarro) 1) gjore et enkelt
Indfnit (= sargastet). 2) converrere, fope
til fig.
Skarre, s. (bruges hin i Plur.) skarrek,
forfex, Saks: skarre-bælle, det ene Blad
i Saksen.
Skarro, skaro, 5. apertura inter res coas
satas, Aabning, ©Ipt i en Sammenfoining
el. mellem sammenfoiede Ting: skarro-raigge
(— boasso-raigge), en Aabning bag i bettet,
som man til Nod kan fmutte ud igjennem;
skarro mielde caece boatta vadnassi ja
biegga stoppoi, igjennem Aabningerne kom
mer ber Vand ind i Banden og Vind ind
i ©tven.
Skartaget, v. transl. (skartta) — skarttot.
Skartas, skarttas, adj. (skartta) crustosus,
belagt mcd Skove.
Skarten, 5. = skartta.
Skartta 1. skartte, skarta, smarte, s. crusta
in fundo ollae, gléba cineris, Skove, Skorpe
(i Gryde) Slag, Asteklump.
Skarttédet, v. cm?/. (skarttit) i Mag skrabe
Skorper eller Skover af noget.
Skarttéstet, v. dem. (skarttit) lidt, som snarest
afffrabe Skover.
Skarttit, v. a. (skartta) crustam oJlae ab/-«
dere, afskrabe (Skove, Skorpe).
Skarttitatte, adj. (skarttitet) som fan afffra=
bes, som er mulig at afskrabe.
Skarttitet, v. fad. (skarttit) 1) lade afffrabe.
2) funne afffrabes.
3karttoäet, v. «,. foraarsage Skover,
bringe noget til at overdrages med Skove
eller Skorpe, tildcrkke.
Skarttolet, v. dem. (skarttot) overdrages lidt
med Skove, Skorpe el. Slag.
Skarttot, skartom, v. n. (skartta) c,’«,?/«
obduci, faa Skover, ooerbrages med Skorpe:
ruitto ja bipo skartoba, ©rt)ben og Piben
faa Skover.
Skäsullo, s. = Skadesisuolo.
Skater, 5. = skartta.
Skatta, skata, s. praemium ob interfeda
animalia rapacia, Prcemie for Drab af
Rovdyr.
Skatte, skate, s. (dial) tribukm, census,
©lat, Afgift (jfr. værro).
Skatto, skato, 5. Raja clavata, Rokke eller
©fate.
Skacce, s. — gacce, lotte.
Skaccem, s. = gaccem.
Skacadet, v. mom. (skaecot) en Gang ufør*
varende slåa, stode eller puffe til nogen med
noget.
Skacaset, v. n. (skaecot) uforvarende blive
vippet i Veiret, vippet op.
! Skacastet, v. mom. = skacadet.
Skacetet, v. mom. (skaecot) én Gang ufor=
varende vippes op eller i Seiret.
Skäccot, skacom, v. a. inopinaio hindere,
uforvarende vippe, stode, slåa el. stikke til
nogen med en Gjenstand.
Skaudde, skaude, s. (dial.) = gävda.
Skauddot, skaudom, v. n. (dial.) —
Skaule, s. Sy. — skavlle.
Skauta, F, Sv. cuspis, mucro, Db, Tag.
Skautek, adj. Sy. (skauta) cuspidibus in
struetus, angulatus, som har Tugger i
Kanten, som har Hjorner.
Skauca, s. = skaveca.
Skaucot, v. n. Sy. = skavecot.
Skavas, skappas, 5. = skappa.
Skavddo, skavdo, s. pullus phocae, l««i,,?,
annum nahes, aarsgammel Scelunge.
Skavddodak, -daga, 5. (skavddo) ©finb af
en aarsgammel ©celunge. -dagas, -dagaca,
s. dem. id.
Skavgan, skavggan, s. (skavggat) En, som
foruroliger, ufreder eller ffreemmer op Dyr.
Skavggaladdat, -ladarn, v. fr. (skavggalet)
nu og da pludselig ffroemme op.
Skavggalet, v. subit. (skavggat) i Hast, plubfe=
Hg ffræmme op Dyr: skavggal bajas! ffreem
dem op!
Skavggat, skavgam, v. a. terrere et disper
gere, ufrede, strcemme op og adsprede Iskavg
gat boceuid, go livvadæmen læk, strcemme
op Rensdyrene, naar de ligge og hvile.
Skavlle, skavle, 5. pullus lari versicolor,
en graafprængt Maaseunge,
Skavodet, v. n. (skavve) crepusculmn fieri,
blive Skumring.
Skartagattet, v. fad. (skartaget) = skart
todet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0692.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free