- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
657

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Soaige.
Soaggo. 657
Soaggodet, v. fact. (soaggot) exstinguere,
bringe til at slukne, gaa ud, titintetgjøre:
soaggodet guoimes arvalusa ja vuölg
gema, forpurre sin Ncestes Beslutning 013
Afreise.
Soaggot, soagom, v. u. (soagge) exstingui,
blive til Aste, gaa ud, brcrnde üb, forgaa,
slukne, faa Tande (om Lys), tage as (om en
Syg), sorsvinde (f. Eks. om Nafta paa et
Glas): go dolla soaggo aranest, naar
Ilden gaar ub paa 2lrneftebet; dat asse
soagoi, ber bleu intet nf den Sag.
velseidet i Tromsp Amt.
Soagja, soaja, (All, soagjai) 1) ala, Vinge:
vuonces cokke civgaides soajaides vuöl
lai, Honen samler Ungerne under fine fin
ger. 2) manica, 2X!rme. 3) rota navis
vaporariae, Hjul paa Dampstib.
Soagjadet, v. in,?/)’. (soagja) fætte 2Erme paa,
forsyne med -l(!rme; s. biktasa.
Soagja-dolgge, -dolge, s. Vingefjcer.
Soagjai, adj. vedf. -gjas, (soagje) 1) forn
har store finger, storvinget. 2) som har
store, vide Mrmer. -gjaivuotta, s. id.
Soagjas, adj. — soagjos.
Soagjasas, -saga, adj. (soagje) = soajag.
Soagje, soaje, s. — soagja.
Soagjos, adj. frigidiusculus, kjplig, sval (min
bre end jaldos); viesso læ soagjos, Huset
er kjoligt; soagjos baikke, et svalt Sted (jfr.
goalssoi, coasos).
Soagjosmuvvat, -muvam, v. subj. (soagjos)
blive ljølig, ljøligere.
3029)05VU0tt2, -VU«ck2, F. Kjstlig
hed, Svalhed.
8029110 1. plur. soagqok, s. petitio mai)’/’
monii, Beilen, Frieri: soagijoidi mannat,
reife paa Frieri: soagijoid doallat et. ad
net, holde paa at fri (= sogijutallat el.
sogqustallat); soagijost vuögjet gæsage,
kjore paa Frieri til nogen.
Soagr|o, 502110, s. mulieris post partuni pri
mus obitus sacrorum publicorum, en Kvin
des førfte Kirkegang efter Barsel: sogijui
mannet, gaa til Kirke efter Barsel.
8029110-92132, -92PP29, F. Frieikvinde.
80291101», F. vs)’b, Indledning i
Kirken af en Kvinde efter Barsel.
3n29iin-oii!i2i, -OIKIN2, s. Friermand, Tals
mand i Frieri.
5029110t, 50211NM, se. /)i
indlede en
Kvinde i Kirken efter hendes Barselseng.
Soagaiduvvat, -duvam, v. subj. (soakke)
blive bevokset med Sirfeflor-, faa mere Birke
ff00.
Soagas, soakkas, s. (soakke) locus betulis
consitus, en Flcck, som er bevolset mcd Siri,
men tyndere end soakke-vuövdde.
Soagasgas, -gåsa, 5. — soagas.
Soagas, -gaca, s. (lern. (soakke) Üben Siri,
Sirfebuff.
Soagetesvuotta, -vuoda, F. (soakke) Skou
tpsfjeb (Siri).
Soagetuttet, v. fact, (soakke) berpve Birke
slou, lense for Birkestov.
Soagetuvvat, -tuvam, v. subj. (soagetæbme)
blive berøuet el. miste Birkestouen.
Soagetæbme, -tærne, adj. vedf. -tes, (soakke)
lens for eller fri for Buk el. Birkestov, skovlos.
Soai, Norn. åual. pron. son, Uli duo, be to.
Soaibmalas, adj. (soaibmat) font ofte ud
slynger Bestyldninger mod Folk, som ofte
bebreiber (jfr. bælkkalas). -lasvuotta, s. id.
Soaibmalet, v. subit. (soabmat) en Gang
eller pludselig beftylde, bebreibe.
Soaibmam, s. verb. (soaibmat) Beslyldning,
Bebreidelse: i son læk’ soaibmamest, han
er ikke at bebreide.
Soaibmat, soaimam, v. a. conviciari, crimi
nari, udslynge Bestyldninger mod nogen,
bebreibe nogen noget’(hans Feil eller rippe
op tibligere Forseelser; forubfætter, at man
kan bevise Tingen, medens bælkket —
stjcelde ud üben Bevis), jfr. vaiddalet; 8.
gæsage maidege, bebreibe nogen noget,
sigte nogen for noget ; soaimai su suolan,
han beslyldte ham for at nære Tyv, ud
ftjætbte ham for en Tyv: damanaga soai
maiga rievvarak sudnji, Matth. 27, 44.
Soaibmataddat, -tadam, v. fr. lafte Fantord
eller udslynge den ene Beslyldning ester den
anden paa nogen; s. gænge.
Soaibmo, soaimo, 5. — soaibmam.
8021625, soaiddas, adj. (dial.) nimis mix
tus, aquatus, übblanbet, kraftlos (om Kaffe
etc).
Soaiddodet, v. a. (soaidas) gjøre kraftlos.
Soaiddot, soaidom, v. n. (soaidas) aquafum
fieri, blive kraftlos, slap.
Soaigadak, -daga, s. (soaigget) Tyrets Rysten,
naar det stikkes ved ©lagtning, Dodssljelv.
3021925, 50219925, adj. lentus, seig, ikke let
at klove (jfr. sitkad).
Soaigasvuotta, -vuofta, ,3. (soaigas) Seighed.
Soaigaset, v. dem, (soaigget) vcrkke til, kveppe,
gyse lidt.
Soaigatallat 1. -taddat, -talam, -tadam, v.
fr. (soaigget) nælle til, gyse nu og ba.
Soaigetattet, v. fact. (soaigetet) bringe nogen
til at vcrkke til en Gang, til at fare op (—
soaiggalet).
Soaigetet, v. mom. (soaigget) vcekke til,
kveppe en Gang, faa en enkelt Gysning.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0723.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free