- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
671

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Spierbo.
Bpiäi, 671
<
Spidistattet, v. fad. (spidistet) bringe til at
svie, foraarfage Svie,
Spidistet, v. dem. (spidit) [ote lidt,
Spidit, v. n. uri, uredinem sentire, svie,
fole Svie (jfr. hilastet, sutmistet, susmastet,
duvkestct).
Spiditet, v. fad. (spidit) = spidistet. _
Spidne, »pine, .5, sus, Svin, ©ris; spidne
bierggo, Svinckjod; spidne-coarbælle, en
Flestestinke; spidne-Sivgga, ©rifeunge.
Spidnjat, spinjam, v. n. = bidnjat.
3pizZ3stet, v. a. Sy. = specatet.
3piZle, adj. (dud.) calvus, ffalbet; spi^e
gallobækst, sialdet foran ; spigge niekke
bælest, ffalbct 6agtil. -vuotta, 5. id.
Spiejar, s. Sy. = spægjar.
Spiejet, v. a. Sy. = spægjat.
Spiejo, s. Sv. exitium, Forderv,
Spiejok, adj. Sv. perniciosus, forbærnelig.
Spiejot, v. n. Sy. corrumjpi, fordcervetz.
Spiekastet, v. mom. (spiekkot) en enkelt
Gang kaste af fra Seien, én Gang kaste sig
til Side.
Spiekkasattet, v. fad, (spiekkaset) bringe
til at såre til Side, til at siucrtte af fra
Veien,
stikke af til Sidcn, fare ud til
af Veien, stva’tte.
Spiekkolas, adj. (spiekkot) tilbuielig til at
kaste sig ul Siden, til at fare af fra Veien,
-lasvuotta, s. id.
Spiekkolet, v. fr. (spiekkot) nogle Gange
hurngt fare til ©iben el. kaste af fra Veien.
Spiekkot, spiekom, v. n. 1) jam ad hoe
jam ad illud latus vdociter ruere (de
tarando vedario), kaste fig snart til den
ene, snart til den anden fare af fra
Veien (om Renen). 2) effugia quaerere,
gjøre Udflugter, foge Krogueie (om Ra’v, forn
forfolgeö).
Spieladak, -daga, 5. (spiellat) saadant I’eir,
at Vinden blot kruser Vanofladen, at der
blot blåser et lidet Graa.
Spieladet, v. co)?/, (spiellat) holde paa at
bla’sc smaat, være en mag Vind,
Spielas, spiellas, s. = spiella.
Spielastet, v. dem. = spiellat.
Spielas, -laca, s. dem. (spiella) 1) et ganste
übet Vindpust, Übet ©raa. 2) et lidet Spjeld
el,
Spieldda, -Ida, ,3. glacies tarn tennis, quam
membrana, Is saa tynd som en Hinde, der
nylig har lagt fig paa Vandet.
Spielddot, -ldom, v. n. (spieldda) belcegges
meb ganffe tynd IZ.
Spielder-facca, s. spongia marina, Sofvamp.
Spielkahaga, adj. == spielkakættai.
Spielkakættai, 1) rar. verb. (spielkkat) üben
at ombinde, surre eller spjelke, 2) adj. vedf.
-kættes, uspjelket (men tiltrcengende saadan).
Spielkas, spielkkas, s. (spielkkat) Stedet,
hvor en Skjodning eller Surring findes,
Zpjelting, Skjpdning; spielkas-airro, en
Aare, som har Surring eller ©ijobning.
Spielkashaga, adj. (spielkas) = spielkakæt
tai.
Spielkasuttet, v. fad- (spielkkat) bringe til
at gra sammen, sammensijode, spjelke.
Spielkasuvvat, -suvam, v. n\ (spielkkat)
fammengro, fanunenffjobie, spjelkes.
Spielkatak, -tåga, s. = spielkas.
Spielkatæbrae, -tærne, adj. vedf, -te», (spiel
kas) forn ingen Surring, Skjod eller Spjelk
har (og ei behover den).
Spielkkat, spielkam, v. a. (fe stielkkat,
stalkkat) drmmligare, ombinde, surre om
noget kncrkket, stjode paa langs og omfurre,
spjelke.
Spiella, spiela, 5. 1) aura levis, svag Vlnd,
Vindpust paa Vand, ©raa (jfr. jiella,
hieibma). 2) operculum camini, Spjeld,
Ztoglaag, Sjore.
Spiellat, spielam, v. n, (spiella) leniter flare,
blæfe füagt, guste paa Vand (jfr. jiellat,
hieibmat).
Spierbadet, v. cont. (spierbbat) i Mag dreie,
runbffjære.
Spierbagattet, v. fad. (spierbaget) gjore
tomset, tosset, tullet.
Spierbaget, v. n. (spierbbe) stupescere, blive
tomset, tullet, forvirret.
Spierbaldak, -daga, ,3, (spierbbat) lorum,
quod orae pellis phocae, distentae et are
/«c/as circum circa abscinditur, Rein,
forn sijceres af rundt omkring Kanten paa
et udspilet ©celflinb.
Spierbas, -rbbas, adj. stupidus, perturba
tio, tomfet, tullet, som det gaar rundt for.
I Spierbastak, -staga, s. = spierbaldak.
i Spierbatatte, adj. (spierbatet) som kan breie§,
runblfjæreS.
Spierbatet, v. fad. (spierbbat) 1) labe breie,
rundsija’rc. 2) kunne dreies, rundstjcrres.
Spierbbam-ruovdde, -ruovde. 5. Dreiejern.
Spierbbat, spierbbäm, spierbbäjim, v. n.
deJirare, oæré fjollet, tullet, tomset.
Spierbbat, spierbam, v. a. tornare, (jlobare,
dreie, runbffjære.
Spierbbe, s. (spierbbat) homo stoJidus, en
Tulling, Tomsing, En, forn det gaar rundt
for.
Spierbeldet, v. n. = spierbotet.
Spierbotet, v. n. (spierbbe) stupere, gaa i
Prffe, gaa forn en Tulling, Tomfing: biegga
oaiwe spierbota, en Tomfing gaar i Drfte.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0737.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free