Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Staippot.
St adda. 675
Staddat, stadara, v. n. (stades) fallere
tempus, acquiescere, faa Tiden lit at gaa,
slåa sig til No ; im mon stada dam bai
kest, jeg faar ikke Ro, faar ikke Tiden til
at gaa paa bette ©teb.
Stadde, 5. incus, Ambolt; stadde-stoalppo,
Kubben, hvori Ambolten er sat,
Staddel, adj. vedf. -U», (stades) constans,
sto, stadig, som fordriver Tiden godt paa et
Sted.
Staddelet, «r?y. (staddel) = staddaset.
Stades, staddas, adj. finnns, constans, st.o,
abftabig; stades læ gletta callet, Haanden
er sto til at skrive: stades olmai, en ad
ftabig Mand.
Stadesmættom, adj. (stades) uftp, omflak-
fenbe.
Stadesvuotta, -vuoda, 5. (stades) ©tptjeb,
Adstadighed.
Stadfo, F. portus, locus, «ki cymbae ad
littus appeluntur, Baadhavn, Baadsto.
Stadfos, -foca, s. dem, (stadfo) Üben Band’
havn.
Stadfotet, v. a. Sy. ad litus appellere, lande.
Stadotesvuotta , -vuoda, s. (stadotæbme)
Uro, Ustadighed.
Stadotuvvat, -tuvam, v. n. (stadotæbme)
vantrives, ikke funne slåa sig til Ro paa et
©teb.
Stadotæbme, -tærne, adj. vedf. -tes, (sta
des) urolig, som ei kan holde sig rolig eller
slåa sig til Ro paa et Sted.
Staggalaggo, 5. = stæggalagges.
BtaZZe, adj. Sy. — malge.
Staggo, stago, s. 1) foculus sdopeti, Fa’nge
pande. 2) vasculum fusornon, ©tpbeffe,
Digel.
Staffo, stafo, 5. == stadfo.
Stagan, s. (dial.) scalae, Stige.
Staggas, s. (dial.) — staggek.
Stagga-rutta, -rusa, s. (dial.) Fa’stepenge.
Staggedet, v. cont. (staggit) holde paa at trokle.
Staggek, s. Sy. claustrum, Stengsel.
Stagget 1. -ggit, v. a. (dial.) dandere, occlu
dere, ftcenge, tilftænge.
Staggit, v. a, pundionibus acus longe di
stantibus consuere, trolle, sy Ipfetigt sam
men mcd lange ©ting (jfr. spaggodet).
Staggit, v. a. (dial) conducere, fceste (Sjenere).
Staggo, s. contus, pertica, ©tang, Stage,
Staggodastet, v. a. = staggit.
Staggos, -99002, s. dem, (staggo) 1) pertica
parva, liben ©tang. 2) — 352.08, Tangsprcrl.
Staggud, v. a, B. — staggit.
Stagjasuttet, v. fad. (stagjasuvvat) bortpbfle,
sorode (— skittardet).
Stagjasuvvat, -suvam, v. 11, (stajedet) pro
fundi, blive bortodslet, forpbet.
Stagjedet, v. a. — stajedet.
Staidnadet, v. n. (stainak) sterilem esse,
Ⱦre ufrugtbar (cm Dyr).
Staidnit, v. a, cortice alni colorare, farve
mcd Olderbark.
Staigetet, v. subit. (staigidet) pludselig fcette
sia, mindske i Heftighed.
Staiggadet, v. a. — ataigidattet.
Staiggat, staigam, v. n, in melius mutari,
leniri, blive bedre, begijnbe at gaa ouer (om
Sygdom),
Staigidämus, -debmusa, s. (staigidet) noget,
som skal [tagget, beroliges, bringe§ tit at
slåa sig tiltaals.
Staigidattet, v. fad. (staigidet) sedare, stagge,
bringe til at fcette fig, sagtne, til at slåa sig
til Ro; staigidattet mana, faa et Barn til
at slåa sig tlltaals, berolige et Barn.
Staigidet, v. n. residere, remitti, fætte sig
(om Vind), mindske i Heftighed, stagge sig,
blive rotig, slåa fig tiltaals 1 biegga stai
gidi, Vinden fatte fig; buocalvas staigidi,
Sygdommen gav fig.
Staikes, adj. Sy. stabilis, constans, st,o^.
standhaftig, -kesvuot, s. id.
Staiket, v. n, Sy. consistere posse, beståa,
funne beståa.
Stainak 1. -nat, -naka, -naha, s. rangifer
femina infecunda, quae nunquam peperit
paritque, Gjeldsimle, som aldrig foder eller
har fobt Kalv (jfr. rodno, alddo).
Stainakas, -kaga, s. dem. (stainak) tiben
©jelbfimle.
Stainek, s. Sy. = gikta.
Staime, 5. Sy. = stuibme.
Staimet, v. n. F’i’. = stuibmedet,
Stainér, staidnar, 5. Anarrlucas lupiis,
Stenbid.
Staipartet, v. n. Sy. morbo graviter con
flictarl nulla levigatione et levamine, ücere
meget syg uden at faa nogen Ro el. Lise.
Staipodet, v. cont. — staippot.
Staipotet, v. fad. (staippot) hue illue jac
tare, kaste hid og did, omtumle; 351-1-5,
biegga staipota vadnasid, en Storm om
tuntter Baade.
bevceges, viftes, kastes hid og did.
Staippat, staippam, staippajim, v. lialit.
otiosum stare, ftaa ledig.
Staippot, staipom, 1) v. n. jactari, tumle,
kaste sig hid og’ did (forn et $artpi for
Bolgerne)’, sivile staippo baroi gaskast,
Masten kaster sig hid og did i Bplgerne.
2) v. a. vibrare, agitare, slåa, vippe, vifte
mcd noget; maid don staipok sobin? hvad
flåar bu ester med Stokken?
43*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
