- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
686

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sugnet. 686 Suja.
Sugnet, v. a. — soagnot.
Suga, adv. (sukkat) remigans, roenbe, til
baab§; mon boüim viega, son bodi suga,
jeg kom Ipbenbe, han kom roende.
Sugadet, v. cont. (sukkat) 1) ro i Mass.
2) vugge sig, gynge sig; sugadægje oakse,
en svaiende Gren; s. badde alde, gynge
sig paa et Toug.
Sugakættai, car. verb. (sukkat) üben at ro,
Sugaldattet, v. a. (sukkat) ro efter, ro for
at indhente.
Sugatallat 1. -taddat, -talarn, -tadarn, v. a.
(sukkat) 1) ro efter. 2) gynge: s. mana
sukkosist, gynge et Barn i en Gynge,
Sugatet, v. fad. (sukkat) 1) lade ro. 2)
lade sig gjøre at ro; i daina airoin sugat,
med denne Stare lader det sig ikle gjøre at
ro. 3) ro efter for at naa; s. njuorjoid,
ro efter
Sugos, sukkosa, s. (sukkat) oscillum, Gynge.
Sugos-badde, s. funiadus, quo adstrkiae
cunae mspendantur, Baand, huori Komfen
kan hcenge (= sen-o-badde).
Suhad, v. n. R. — sukkat.
Sui, adv. modo cum negatione (fun med
Ncrgtelfe); i svige, neutiquam, aldeles ikke.
Suibodet, v. fr. (suoibbot) ofte vakle, fjangle.
Suidnidet, v. cont. (suidnit) holde paa i Mag
at Sennegras, renfe og bringe det hjem.
Suidnijægje, s. pers. (suidnit) Slaattekarl.
Suidnimus, -musa, s. (suidnit) noget at slåa,
noget, som skal afflaaes.
Suidnit, v. a. (suoidne) 1) arundinem are
nariam coUigere, ffjære Sennegrces, samle
SennegrcrZ. 2) arundinem arenariam in
calceos componere, lægge Grces i Komager,
senne Komager (jfr. lippit).
Suidnitatte, adj. (suidnitet) som buer at
slaaes (om et ©teb, hvor der findes Senne
grces).
Suidnitet, v. fad. (suidnit) 1) lade famle
Sennegrcrs. 2) lade ferme Komager.
Suigar, suiggar, s. (suigedet) flagitator, qui
insolenter sibi omnia superare fiagitat, En,
som er meget fordringsfuld, som vil, at ber
skal ccm fuldt op af alt, hvad han behover.
Suigedet, v. a. immodice fiagitare, gjøre store
Fordringer, forlange.
Suigedæbme, -dæme, s. (suigedet) For
drinasfuldhed.
Svik, adv. Sy. — soik.
Siiiks 1. suks, s. R. = suoksa.
Suillot, suilom, v. n. fluetibus oscillare,
gynge paa Bplgerne (= huillot); suillo
oakse, gyngende ©ren.
Suilotet, v. fad. (suillot) bringe til at gynge.
Siiilp, s. R. = silbba.
Süindlak 1. süinttalak, s. R. vertex, Isse.
Siiinte, 5. R. = suodna.
Suippastet, v. a. maligne aliquem véUicare,
flåa fmaat, knibe for at ærte el. cergre.
Süipüid, adj. R. mollis, myg.
Suitek, -teha, -ka, s. = suitta.
Suitta, suita 1. suitek, suiteha, .3, capistrum,
Bidsel.
Suittem, 5. verb. (snittet) Raad, Evne til at
afstaa eller tilveiebrmge noget.
Suittet, suitam, v. a. carere posse, suppe
ditare, have Raad til at afftaa (jfr. liggodet)
funne tilveiebringe; im suite nu oflo ru
Æaid, jeg kan ikke skaffe tilveie saa mange
Penge; im mon suite dudnji dam vælge
mauset, jeg formaar ikke at betale dia den
Gjeld.
Suitto, suito, .3. (bittet) — suittem.
Suivasmattet, v. fad. (suivasmet) gjøre
fjebelig, gjøre kjed af.
Suivasmet, v. n. (suivvad) taediosum fieri,
taedii plenum fieri, blive kjedelig, kjedsom
melig, føle Kjedfomhed (— laitasmuvvat).
Suivasmuttet, v. fad. = suivasmattet.
Suivasmuvvat, v. n. = suivasmet
Suivastuvvat, -stuvam, v. n. — suivasmet.
Suivaset, v. aestim, (suivvad) taediosum
putare, anse for kjedelig.
Suivva, suiva, s. 1. suivva-muorra, rlwm
bus piscatorius, in quo piscatores lineam
legunt, Sule, Indretning til at ovvinde Fiske
snMet paa.
Suivvad, adj. vedf. -vvades 1. -vvis, /as
diosus, kjedelig, kjedfommelig (= laitas,
akked); suivvades olmai, en fjebelig Mand;
s. matke, barggo, aigek, fjebelig Reise,
Arbeide, Tider, -vvadvuotta, s. id.
Suivvadet, v. a.( suivva) lineam piscatoriam
in rlwmbo legere, vinde op, hcespe op Fiske
snøret paa en Sule.
Suivvadkættai, 1) car. verb. (suivvadet)
uden at ophcespe el, vinde op. 2) adj.
vedf. -kættes, uophcespet.
Suivvadlas, -laza, adj. — suivvad.
Suivvasgas, -gåsa, ad). = suivvad; suiv
vasgas læ dast 01-I’ot, det er kjedeligt at
vcere her.
Sujalas, -laga, adj. (sugja) qui aliquid eficit,
curat, committit, forn er Aarsag, Foranled
ning til, Skyld i (jfr. asalas, sivalas, væra
las, vigalas, dagolas).
Sujalasvuotta, -vuoda, s. (sujalas) Aarsag,
Foranledning, Skyld.
Sujataddat, -tadam, v. recipr. (sujatet) give
hinanden Skylden for noget; æm moai
sujatadda guabbag guoibmame, vi give
ikke hinanden Skylden
Sujatesvuotta, -vuoda, s. (sujatæbme) Skyld
frihed, SageslMhed.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0752.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free