- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
714

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Š ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Slamai. 714 Slimber.
31amaiäattet, r. /ac/, frembringe
Larm, gjore at det larmer, kjore saa det
durer.
Slamaidet, v. n. ~ slabmat.
Slaman, s. (slabmat) = slabmalas.
Slamatet, v. /ne/, (slabmat) lade larme.
Slambar, s. quisquiliae, Rasteri, Smaarust.
Slametet, v. mom. (slabmat) en enkelt Gang
pludselig larme eller falde mcd Brag til
lorden.
Slapar, slappar, ,9. nugae, ineptiae, Sludder;
slapparid sardnot, tale Sludder (=hoavrre,
„ hoalsse).
Slapardet, v. a. (slapar) r/ugari. sludre, fare
_ mcd Sludder,
Slarvva, slarva, .5. 1) homo negligens, Slarv,
Slusk. 2) fama mendax, ufanbfærbigtStygte.
Slattai, adj. vedf. slattas, (slåtte) flubfulb.
Slattasket, v. inch. (slattet) begnnbe ved
varende at slude.
Slattaset, v. dem. (slettet) slude faa fmaat.
Slattat, slattai, v. impers. inch. (Mattet)
begnnbe at slude.
Slattatallat, -talam, v. neidr. pass. (lattet)
faa Sneslud paa sig, blive overfaldt af, ud
_ sat for Sneslud (= slattai juvsatallat).
Slatta-cacce, -cace, s. (dial.) bart, rent
„ Vand.
Slåtte, s. pluvia nive mixta, Slud, Sneslud,
©ne og Regn.
Slattestet, v. dem. (lattet) slude lidt en
_ lort Stund.
Slattet, v. n. pluere et ningere simul, slude,
_ falbe ©ne blandet med Regn.
Slauca, s. Sy. = slauca.
Slava, s. servus, Slave.
Slavatallat, -talam, v. n. — slavvit.
Slavedet, v. tara. (slavvit) i Mag baute,
- slage.
Slavehallat, -halam, v. n. = slawit.
Slaverdet, v. n. = slabardallat.
Slaverussat, -rusam, v. n. = slabardallat.
Slavcca, slavca, s. — slavcca.
Slavva, slava, s. obliqua navigatio, VttUt,
Slag, Kryds.
Slavvanussat, -nusam, v. n. aqua perlui,
tabescere, udvasses, udvandes, ajennem
trælfeS af Vand og uasses ud, slappes (jfr.
laivvaDussat).
Slavvéstet, v. dem. (slawit) lidt, en kort
_ Tid baute.
Slawit, v. n. obliquare sinus velorum in
navigando, baute, slage, krndse i Seiladsen.
Sleiddoi, adj. = slæiddoi.
Sleiduset, v. n. — slæidoset.
Sleipit,_ v. a. (dial.) = slipet.
Slengaidet, v. n. — sliegijjot.
Slenggit, v. a. == slængastet,
Slenggo, slengo, s. funda, Slynge, Kaste
; _ slynge.
Slengodet, co«/. (slenggit) 1) v. a. flænge,
kaste i Mag, eller hid og did. 2) v. n. slange
. hid og did under Kjorsel (= ilængaset).
Slengon. s. = slænggo.
Sleppit, r. n. = slettit.
Slettit, v. n. consequi, antevenire per com
pendium currendo, cum alter per dimi
dium circulum properet, naa ind paa,
komme i Forkjobet ved at lobe Omvei eller
Benvei, mebens en Anden lober i Halv
kreds! navdde sletti boccu ouddi, Ulven
_ kom Renen i Forkjobet.
Slevket, v. a. (dial.) jacere, flænge, kaste.
Slibbardet, v. n. (dial) = slippardet.
Slibma, »lima, ,5. = slabma.
Slidnjat, slinjam, v. n. = Iliegijat.
Sliedda, slieda, 5. pituita, muetis, mollis
caro circa oculum piscis, languor, Slim,
Gele, det blode Kjod om FiskenZ *2ie, Slåp
l)ed,
Slieddadet, v. fact. (slieddat) gjore geléagtig,
_ dorsk, dosig, træg.
Slieddanet, v. inch. (slieddas) begynde at
drage sig afsted, at gaa trægt.
Slieddas, adj. vedf. "sliedda, 1) mucosus,
mollis, geleagtig, slimagtig, blod (om Fisk,
Kjod); bosso-colgga læ slieddas, Mausten
er geléagtig. 2) languidus, deses, mers,
slåp, dorsk, træg, dosig, kraftlos til Arbeide,
übehjcelpelig.
Slieddasmattet, v. fact. (slieddasmet) gjøre
_ geléagtig, slåp, dosig, dorsk.
Slieddasmet, v. n. = slieddat.
Slieddasmuttet, v. fact. = slieddasmattet.
Slieddasmuvvat, -muvam, v. n. = slieddat.
Slieddasvuotta, -vuoda, 5. (slieddas) Gele
agtighed, Slaphed, Dorslhed, Trcrghed.
Slieddat, sliedåm, v. n, (slieddas) mucosum
fieri, languescere, torpescere, evanescere,
blive geléagtig, slimagtig, blod, dosig. dorsk,
_ træg, kraftlos, vanmoegtig.
Slieddat, slieddam, slieddajim, v. liabit. (slied
das) mucosum esse, torpere, nære geléagtig,
_, blod, dorsk etc.
Sliedde, 5. — sliedda.
Slieddotet, v. habit. (slieddas) tarde et pe
detentim procedere, gaa og drage sig lang
somt i Vei.
Sliegiijat, sliegiijam, sliegiijajim, v.habit. smi
care, vise sig glimtende, glimte frem; bussa
, Balmek sliegi]jajek, kattepinene glimte.
Sliegiijot 1. sliedqjot, sliei]jom, v. n. fulgere,
_ micare (in tenebris), stinne, glimte i Meirke.
Sliennjat, ålienjam, v. liabit. = sliegi]jat,
Slieiijetet, v. mom. (sliegnjat) glimte en
n Gang.
Slimber 1. -bar, s. = slapar.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0780.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free