- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
715

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Š ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Slokku.
Slimpat. 715
Slimpat, slimpam, slimpajim, v. habit.
(slimpe) = slippardet, slimpot,
Slimpe 1. slimpo, s. squalor in bubus so,’-
Nickis dependens, en nebljængenbe Klump
(af Skarn paa stidne Kreature, jfr. slibro).
Slimsat, slimsam, slimsajim, v. Mbit, de
pendere, hcenge neb (om en flab, vaad Gjen
stand, et Klcede).
Slincco, slinco, s. = lincco.
Slipa 1. slipa-gædge, s. cos, ©libeften (jfr.
sagjem-gædge).
Slipaiduttet, v. fad. (slipaiduvvat) forsyne
mcd ©libeften.
Slipaiduvvat, -duvam, v. subj. (slipa) blive
forsynet med ©libeften.
Slipar, ,3. piscis emaciatus, aldeles fkindmager
_ W-
Slipastet, v. a. = slængastet.
Slipas, -paca, s. dem. (slipa) Üben Slibesten.
Slipasuvvat, -suvam, v. subj. (slipa) lade
sig slibe.
Slipéstallat, -stalam, v. fr. (slipéstet) nu
og da slibe lidt.
Slipéstet, v. dem. (slipit) slibe lidt, som snarest.
-stästet, v. dem. id.
Slipidet, v. co«/, (slipit) holde paa i Mag
n at slibe.
Slipit, v. a. cote acuere, slibe paa Slibesten
(jfr. sagjet).
Slippardattet, v. fad. (slippardet) lade hcenge
og slcrnge, lade dingle.
Slippardet, v. n. pendere et jadari, l)ænge
og slcenge, dingle, flagre; njuovca slipparda
boccu njalmest, Tungen hcenger og flcenger
„ ud af Munden paa Renen.
Slippo, slipo, s. — slenggo.
Slive, .3. pituita, ©lim (jfr. njuovo).
Slivgas, slivggas, adj. vanus, lascivus (de
feminis), vilter, flanet, overgiven (om Fruen
timmer). -gasvuotta 1. slivkavuotta, .3. id.
Slivgehet, v. mom. semel quassari, ryste en
Gang.
Slivgga, slivga, s. mulier vana, lasciva,
en vilter, kaad En, en Flane (jfr. slæiddo).
Slivggasaddat, -sadam, v. fr. quassari, ryste
af sig felt) (flere ©ange).
Slivggaset, v. n. quassari, ryste af sig felt),
jfr. slænggaset.
Slivgastet, v. a. semel quassare, ryfte en
Gang.
Slivggot, slivgom, v. a. quassare, ryste.
Slivgodallat, -dalara, v. n. — slivgodet.
Slivgodet, v. n. (slivgas) 1) lascivire, opfote
fig flaneagtigt. 2) = slippardet.
Slivgotet, v. habit. (slivgas) fernere et lascive
ambire, gaa paa en flanet Maade, gaa som
en %lam.
Sloaggaget, v. n. — jabmegoattet.
3103992«, adj. = slieddas 2.
Sloaggaset, v. n. = sloaggetet,
Sloagge, 5. homo tardus, en trccg, übehjcelpe
_ Hg En.
Sloaggetet, v. mom. cadere, collabi, falde
(om En, ber er sloaggas).
Sloaibas 1. sloaipas, sloaibbas, sloaippas,
adj. vedf. -aibba = slieddas 2.
Sloaippe, sloaipe, 5. = sloagge.
Sloakket, v. n. — sloankket.
Sloakko, sloago, s. — sluokke.
Sloankas, sloankkas, s. sonus securis cae
dentis, Lyd af Mehug, Huggelyd (jfr.
spoakas).
Sloankaset, v. dem. (sloankket) hpres suaczt
n som Lyd af Mehug, Slag.
Sloanketet, v. mom. (sloankket) en Gang
pludselig hMes Smceld.
Sloankkalet, v. a. mom. (sloankket) en ©ana,
hugge eller slåa faa det giver Lyd.
Sloankkat, sloankam, v. n. = slankkat.
Sloankket, sloankam, v. n. crepitum ederé,
fmælbe, give Lyd som af Aksehug (jfr.
spoakkat, slankkat).
Sloankkotet, v. /r. (sloakket) ofte flåa eller
hugge faa det fmælber (jfr. spoakkolet)..
Sloapar, 5. 6? ach’, t)ebf. -parés, Skravler,
„ fkravlende, Brumlebasse (= suoddan).
Sloapardakkés, -dakkas, adj. (sloapardet)
tilbDielig til at skravle, -dakkésvuotta,
s. id.
Sloapar-dievva, -dieva, norn. propr. loe. en
Haug paa Kvcrnangsfjeldene.
Sloapardet, v. n. (sloapar) clamare, crepi
tare, mvrmvrare, skravle, brumle (jfr. slub-
bardet).
Sloatta, sloata, s. arx, castrum, ©lot.
Sloavehet, v. Mc»»«,. (sloavvat) semel exar
descere, en Gang blusse op; jfr. snjivetet.
Sloavgetet, v. mom. semel exardescere,
flamme, blusse pludselig op en enkelt Gang
(jfr. snjivetet, njivcetet).
Sloavastet, v. a. baculo ferire, slåa med Kjep.
Sloavggalet, v. a. ignem exardescentem fa
cere, tænbe op Ild, faa det flammer.
Sloavkatet, v. fad. (sloavkket) bringe til at
smatte.
Sloavkkelet, v. mom. (sloavkket) smatte «n
Gang.
Sloavkket, sloavkam, v. n. crepitantibus
labiis edere, smatte, smaske (jfr. stoavkket,
njavcatallat).
Sloavvat, sloavam, v. n. 1) flammare, sis
stuare, brænbe med stor Flamme; ogsaa om
Vind og SSølger; barok slovvek, Bplgerne
gaa med Brcrndinger. 2) v. a. pulsåre,
dolare, prygle dygtigt.
Slokkutallat, -talam, v. fr. (sloakket) daske
til nogle ©ange, saa det smcelder.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0781.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free