- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
719

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Š ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Spieldde. 719 Suökke.
Spieldde, spielde, ,3. (didl.) = Sy. spelte.
Sto, conj. R. ut, at, forat.
Stuorak 1. stuores, adj. Sy. — stuorak,
stuores.
Suddet, v. n. Sy. susurrare, surre, mumle.
Suddut, v. n. — suoddasuvvat,
Sudnjetet, v. a. Sy. — sivduedet.
Sudaidattet, v. fact. (sudaidet) bringe til at
syde, suse.
Sudaidet, v. n. aestuare, stridere, susurrare,
syde (om kogende Vand), blæfe, hvine, suse
(om raat £rce, som brcender og syder).
Sudatet, v. fact. — sudaidattet.
Suddai 1. suddi, adj. vedf. suddas, suddis,
„ in&pte festinans,\i\xrfoi%\o (jfr. astotæbme).
Sudda, suda, s. sonus stridoris, Lyd af noget
som syder, Syden.
Suddat, sudam, v.n.= sudaidet (jfr. suoddet).
Suddot, sudom, v. a. afßare, inflare, blcese,
puste ftærft paa (jfr. bossot); dola suddot,
_ blcese op Ild.
Sudetet, v. mom, (suddet) en Gang vludse
lig syde (som gloende Jern, der stikkes i
„ Vand).
Sudga, s. vapor ardentis ligni Immidi,
Damp af raa Ved, som brcender; sudga
muorra, Trce, som ryger, som udstyder Nog.
Sudget, v. n. (sudga) vaporem stridentem
emittere, udstyde Damp med Piben el. Hvin
(om raa Ved).
Sudgetet, v. mm«. (sudget) en enkelt Gang
__ udskyde Damp mcd Hvin.
Suge, s. A’, (dial.) desiderium, Lcengsel.
Ruggelet 1. sugget, v. a. Sv. reminisci,
komme i Hu.
Suggit, v. a. (suoggas) articidum inter femur
et tergus intersecare, diffindere, stille, löse,
dele, skjcere over med Kniv Ledet mellem Saar
m og Rygben.
Sugnatet, v. a. Sy. = sunatet,
Suibmat, suimam, v. n. = sissat.
Süit, adv. R. tune, da (— dalle).
Suka, s. Sv. trochus, Trille, Snurrebas.
Sukeset, v. n. Sy. strepere, stridere, gnisle.
Sukgar, s. (dial.) = skerro.
Sulsse, sulse, = eilvve.
Sulssit, v. a. — eilvvit, dolddit.
Sumpalet, v. n. = sumpetet,
Sumpas, adj. profundior, quam latior, ufæb=
vanlig dyb i Forhold til Bredden, trang.
Sumpetet, v. n. satire, hoppe, jumpe; sum
petet caccai, jumpe i Vandet.
Sumpo, s. res admodum profunda, en ufæb=
vanlig dyb Gjenstand; sumpo-gievdne, en
ufæboanlig dyb men ikke vid Kjedel.
Sun, .3. Sy. servus, ancilta, Tjenestedreng el.
_ Pige.
Sunatet, v. a. A), henedicere, velsigne (jfr.
Bivänsä6t).
3uneBtet, v. ?i. (Zun) tjene som Dreng
eller Pige.
3uoääan, .3, Skrauler, Skravlekjceft
(= sloapar).
Suoddasuvvat, -suvam, v. n. (suoddet) over
bor>e§ af StjZi cl. Skravl, ikke faa £srelub
for Stoi.
Suoddet, v. n. crepare, fremere, obloqui,
>tøier styre, skravle; mannen ovta njalbmai
suoddebetet? hvorfor skravle I i Munden
paa hverandre?
Suödje-dalkke, -dalke, s. malacia inter ictus
tempestatis immissa, saadant Veir, at der
undertiden er Stille mettem Bygerne.
Suödjedet, v. n. tempestas tranquülitate in
termittitur, inbtræffc Stille mellem Bngerne.
Suödje-gaska, s. malacia inter ictus tempe
statis, Stilhed mellem Ilinger eller Storm-
byger.
Suogac, s. Sy. = suokkanas.
Suoggas, s. artus m/s?’ femur et tergus,
Leden mellem Saarben og Ryggen,
Suoggastak, -staga, s. — suoggas.
Suoggastallat, -stalam, v. a. = suggit.
Suogja, suoja, 5. — suögje; mv njalme
suogja boagosti, jeg sik en lang Ncese (=
gukkis njune oggum).
Suoje, 5. Sv. suogja,
Suöje-lodde, F. Oscen faticana, cujus cmi
tus, cum noctu ejulat hominem sonat
Iwminisque cujusdam mortem vaticina
tur, „Feigdfugl" (en Fugl, som om hatten
unbertiben skal lade fig fjøre mcd en jam
rende Sfyfft, der ligner et Menneskes), jfr.
suögje.
Suokas, suokkasa, 5. (suökket) gemitus, Lyd
af Svk, Sukkelyd.
Suokaset, v. fr. (suökket) gjentagne Gange
_ sukke.
Suokataddat 1. -tallat, -tadarn, -talarn, v.
„ fr. (suökket) nu og da sukke.
Suokatus, -tusa, s. (suökket) gemitus, ©ul;
mon læm gullam sin suokatusaid, Act,
„ 7, 34-
Suokenes, .3. H’v. — suokkanas.
Suokesem, s. Sy. — suokkanas.
Suoket, v. n. Sv. dilucere, perlucere, lyse,
stinne igjennem.
Suöketattet, v. fact. (suöketet) bringe til at
sukke; suöketatti ja cierotatti mv, han
bragte mig til at sukke og græbe.
Suöketet, v. mom. (suökket) semel g&mere,
en Gang sukke, brage et enkelt Suk; ja son
suöketi ciegi]alet, Mare. 8, 12.
Suokkanas, -nasa, .3. gemitus, ©ul; suöketi
suokkanasa, han drog et ©ul.
Suökkem, F. verb. (suökket) Sukken.
Suökkemus, -musa, .3. (suökket) noget at
sukke over.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0785.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free