- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
732

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Cagis. 732 Cappa.

holde ulmende Ild üeblige, at den ei ganske
bpr üb, holde ilive: dola engtet, holde
Liv i Ilden: hæga cagatet, holde Livet
vedlige, bjerge Livet,
Cagis, cakkis, adj. vedf, cagisis, (cakkat)
glgdende, brænbenbe, ftævft rodfarvet! cagi
sis muodok, varak, friskt sarvet, rodmosset
i Ansigtet. -gisvuotta, s. id.
Caibmed, v. a, R. = cabmet.
Caicas, caiccas, adj. ingenio mobüi et fer
vis/c» praeditus, som er af et letbevcrgeligt,
kolerisk Temperament.
Caices, s. = caicce.
Caicetet, v. n. Sy. turhidum fieri, blive over
trukken, mulen og uklar (jfr, ciekkot, coi
cetet).
Caicce, caice, s. gui mobilis fervidique in
t/smi est, En, som har et ustadigt, letbevcrae^
hgt, kolerisk Gemyt.
Caiccodet, v. n. (caieco) mobilem, facile
mcitatum se gerere, opfere sig kolerisk,
vcere ustadig, letophidselig.
Cakatet, v. n. Sy. se conferre, objicere, be
stive fig, übfætte sig for.
Caket, v. a. Sy. = cakket.
Caketet, v. a. Sy. convincere, overtyde.
Cakkad, adj. vedf. cakkis 1. cakkades = !
cagis.
Cakkajattet, v. fad. Sy. = cakketet.
Cakkanattet, v. fad. (cakkanet) bringe til
at fænge, fatte Ild.
Cakkanet, v. n. = cakkidet.
Cakkat, cagam, v. rø. leviter ftagrare (de i
favilla latente, sed adhic vivente), non- !
dum rivere desisse, graviter anhelare.
ulme, have gib i sig, brænbe suagt, endnu
have Liv i fig (om en Syg), puste tungt,
ftonne; velago ain cakkamen læk rad
dek? ulmer det endnu i Brandene? hægga
cakka am, Livet ulmer endnu! Dak baha
viggamak, mak vaimost cakkamen Irsk,
be onde Tilbsieligheder, som ulme i Hjertet!
noaäe vuölde cakkat, stonne under en
Byrde.
Cakkat, cakkara, cakkajim, v. ine]/, ordere
incipere, intermori desinere, begynde at
brcenbe, ikke slukne.
Cakke, s. pers. et adj. (cakkat) ulmende:
ale cakke bipo lommi cogga! put ikke
en Pibe, som ber er Ild i, i Lommen!
Cakke, s. Sy. caput hominis ant bestiae,
Menneske el. Tyrehoved.
Cakkel, adj. vedf. -kkelis, (cakkat) som let
ulmer, som er flink til at ulme; nivsak læ
cakkel, Knyst ulmer let.
Cakkestet, v. v. ira ordere, flagrare, glode, ’
brcende af Harme; godde-sapanest vaibmo
cakkesta, Lemennens Hjerte glöber, brænber i
af Sinne,
Cäkket, cagam, v. a, 1) inserere, inferre,
putte, stikke ind t; cage mieke doppi! stik
©Beerbet i Sieben! (= coggat, naketet).
2) Sy. vestes induere. trakke" Klcederne paa
fig. ’’» Sv. accusare, beskylde.
Cakketaddat 1. -tallat, -tadarn, -talarn, v.
a. (cakketet) soge at tønbe el, tænbe flere
Ting: cakketallim galle bipo mutto i
cakkidam, jeg forfogte nok at tænbe Piben,
men den tcrndte ikke,
Cakketak, -tåga 1. -haga, s. (cakketet)
noget at tcrnde mcd.
(ladetet 1. -het, v. a. accendere, tænbe,
kveike, stikke 1 1d paa (jru buollatet, bulle
tet); adde munji rådde, bipo aigom cak
ketet, giv mig en Brand, jeg vil tænbe paa
Piben.
Cakkidatte, adj. (cakkidet) ilbfængenbe.
Cakkidattet, v. fad. (cakkidet) bringe til
at femge, fatte gib. .*-
Cakkidet, v. n. ignescere, fænge, fatte Ild,
tcendes.
Cakkidmættom 1. -mættos, adj. (cakkidet)
uantænbeltg, ildfast,
Cakkidægje, s. et adj. (cakkidet) fangende,
fængbar.
Cakkis, adj. vedf, -kkisis - –- cagis.
Cakkisvuotta, -vuoda, s. (cakkis) glbrøbljeb.
Cakkok, adj. Sy. motto colore tinetus, sterkt
fåmet; cakkok ruopsok, boirodi cakkok
latte, mprleblaa.
Cakna, .?. Sy. = cagi]a.
Cakcit, v. a. = cafeit.
Cald, s. Sy. = såld.
Calla, cala, s. tuber, nodus, i %xæ,
GrenenZ haarde Rod, som sidder igjen efter
at ©renen er afhugget.
Callem, .5. K’. (callet) rixa, contentio, Trcette,
Splid.
Callet, v. n. Sy. contendere, rixari, trætte,
kives.
Cämadallat, -dalam, v. a. (dialj = savk
kalet.
Camadet, v. a. (diaJ.) = savkkalet.
Cambai 1. cuemp, s. JR. = cuobo.
Camkalet, v. a. Fli. — savkkalet.
(lammet, v. a. — cabmet.
Cammatet, v. a. Hr. = savkkalet.
Cancadet, canccot, v. n. fe saniadet, sanssot.
Canan, s. = cagan.
Capketattet, v. fad. Sy. (capketet) hindre
fra at finde, standse.
Capketet, v. n. Sy. fluere desinere, exare
scere, holde op at flyde, übtorres.
Cappaladdat, -ladam, v. fr. (cappat) karve
flere Ting med Skyndighed og Kraft.
(Oppalet, v. subit. (cappat) i Hast karve,
[fjære i Smaastykker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0798.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free