- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
734

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Cékkit. 734 Cielke.
sim.), Hat i Hak, Slawe i ©faar, Runke i
Rynke.
Cékkit, v. a. (Untrem) pautlum subducere,
trcrkke übt op paa Stranden: c. vadnasa,
„bryne" en Saab.
Cekkujuvvum, praet. pass. (cækkot)
übffaaret mcd mange Skaar,
Cekodet, v. cm?/, (cækkot) holde paa at
gjpre Skaar, Hak, lafte dømmer.
Cennedet, v. a. (dial. cænes), obscurare,
formprfe.
Cerkve, s. R. aedes sacra (Bornini), Kirke,
Ceskelet, v. a. Sy. pungere, stikke.
Cesketet, v. n. Sy. pungi, ex punctione do
lorem sentire, fole Smerte, svide efter ©til.
Ceskis, adj. Sy. pungens, osper, hvas, stik
kende.
Ceskotet, v. a. Sy. - - ceskelet.
Ceccastattet, v. a. Sy. dbjurgare, increpare,
revse med Ord.
Ceu33et, v. n. Sy. = cævccet.
Cibmastet, v. a. 1) letifero pressn torquere,
enecare fbestiolas), knibe Livet af, tyne (om
smaa Dyr), jfr. ga3serdet. 2) graviter sub
se ecmprimere, knuge under sig
knibe godt til.
bitter, som har Smag af Gor eller
Tanne.
Cibces 1. cibcok, adj. F?’. = eibca.
Cibcit, v. a. = cikcit.
Cibcidet 1. cibcitet, v. odor. (cibca) 1) ama
rulento esse sapore, smage bitter, bedst,smage
af Gor. 2) mdorem olere, lugte ilde, ofe.
Cibrit, v. a. (dial.) — cikcit.
Cibrot, v. a. (dial.) — eikcot.
Cevcis, adj. vedf. -cisis, (cævccet) udholdende
(= cævccel).
Cevve, s. Sy. = cævve.
Ciebadet, v. cont. (cieppat) holde paa at gnave,
Ciebagas 1. -kas, -kaca, s. dem. (ciebak)
Üben Spidsmus.
Ciebak 1. ciebat, ciebad, ciebaka -ha, s.
(cieppat) sorex vulgaris, Spidsmus.
Cieb2stet, s/s),i. gnave lidt, forn
snarest.
r, /ac/. (oieppgt) 1) bringe til at
gnave. 2) lade fig gnave, kunne gnaves:
i-uövääe i ciedat Jern lader sig
ikke gnave af Spidsmusen.
Ciegadet, v. fr. (cieggat) nu og da synke
neb i: juölgek ciegadek muottag sisa,
nu og ba synke Fodderne ned i Sneen.
Cieggadallat, -dalam, v. cont. (cieggadet)
soge at inbprente.
Cieggadet, v. fact. (cieggat) imbuere (mentem
verbis), inbprente; c. ibmel sane manai
vaibmoidi, inbprente Guds Ord i Nornenes
Hjerter.
Cieggadæbrae, -dæme, s. verb. (cieggadet)
Indtryk, Indprentning.
Cieggalet, v. subit. (cieggat) pludselig, i Hast
synke ned i, trænge ind i.
Cieggam, s. verb. (cieggat) Indtrcengen. Ind
tryt,
Cieggastet, v. dem. (cieggat) lidt, som fna=
rest synke ned i, trænge ind i.
Cieggat, v. n. immergi, infundi, penetrare,
synke ned i, trænge ind i; ciggim ribaki
gidda cibbi ragjai, jeg sank ned i Dyndet
lige til Kncrerne; vare ibmel sadne vai-
moi 8185 cieggasi! gib Guds Ord maatte
trænge ind i Hjerterne! su jecas jurdda
gidi son læi nu cieggam, åtte i «ulland
maidege, han var saa hensunken i fine
egne Tanker, at han intet Horte.
Cieggatak, -tåga, 5. (cieggat) locus idigi
nosus, quo immergimur, Sted, Hvor man
synker ned, Blodmyr.
sic//, vedf. -ggelis, som let
synker ned, trcrnger ind.
Cieggetet, v. mom. (cieggat) en Gang plub
selig synke ned i.
b//«,5, overtrukket, styet.
Ciegas, -gaca, 5. dem. (ciekke) üben Skydot.
Ciekka, ciega, s. (dial.) — ceka.
gjekke, ciege, s. 1) aer crassus, pluvia to
nuis, quam sol transfulget, tyk Luft, fin
Regnbyge feet mod Solen: balwa-ciekke,
Skydot. 2) = oakte.
Ciekkedet, v. n. (dial.) odorem edere, lugte.
Ciekkodet, v. fad. (ciekkot) overtrcrkke mcd
Skyer eller ti;! Luft.
Ciekkot, ciegom, v. n. obscurare, nubilare
incipere, overtrcrkkes, blive overtrukken (om
Himmelen), jfr. Sy. caicestet.
Cieladet, v. cont. (ciellat) holde paa at gjø,
gjø nu og ba.
Cielaldattet, v. fact. (cielaldet) 1) bringe til
at gjo. 2) gjp paa, bruge Mund paa; dal-
lav go oini muo, de cielaldatti muo
vælge diti, straks han saa mig, begyndte
han at bruge Mund paa mig for ©jælben.
Cielaldet, v. co)?/. — cieladet.
Cielan, s. (ciellat) En, som gjor, forn ffjælber.
Cielatet, v. fact. (ciellat) 1) lade gjo paa,
2) gjo paa, gjennemhcegle, bruge Kjceften
paa; c. gænge og gæiuage.
Cieletet, v. mom. (ciellat) en enkelt Gang gjp.
Cielkastallat, -stalam, v. fr. (cielkestet)
nu og ba klapre, hakke.
Cielkestattet, v. fact. (cielkestet) bringe til
at klapre.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0800.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free