- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
755

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Č ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Cavgga. 755 Cenot.
et stramt fpænbt Bcrlte. 3) tenax, parcus,
paaholdendc ; son læ cavgad omidasas, han
„ er paaholden paa fine Ting,
Cavggadet, v. co??/. (cavggat) 1) spende haardt,
stramme. 2) drive haardt paa mcd noget
(f. Eks. Roing, Rjøting), stramme sig op;
de mi dal galggap burist cavggadet cl.
cavggestallat. nu stal vi tage ordentligt i.
_ 3) begive sig paa Reise.
Cavggadet, adv. = cavgga.
Cavggadvuotta, -vuoda, 5. (cavgad) £aanb =
sasthed, Stramhed, Paaholdenhed.
Cavggalet, v. dem. (cavggat) blive lidt
_, stärkere.
Cavgganaddat, -nadam, v. fr. (Savgganet)
nu og ba fastne, strammes, blive stcrrkere.
Cavgganet, v. transl. (cavggat) fastne, stram
mes, blive stärkere, -»ästet, v. dem. id.
Cavggat, cavgam, 1) v. a. astringere, ten
dere, stramme, strekke; Fo biegga 103530,
de buorebut cavggap lborjas, naar Vinden
lflier af, ba stramme vi Seilet bedre. 2) effla
gitare, med Bestemthed fordre. 3) v. n.tendi,
intendi, acriorem fieri, blive stram, stcerk:
go maddas balvaid gæssa, de cavgga duo
las, naar Skyernc trcrkke frjboner, da bliver
. Kulden stcrrkere.
Cavggéstet, v. dem. (öavggit) fpænbe lidt
haardere, stramme lidt.
Cavggestallat, -stalam, v. n. se cavggadet.
Cavggit, v. a. mom. 1) semel astringere,
stramme en enkelt Gang. 2) capessere,
accingi ad, se interniere, tage fat paa,
stramme sig op til; cavggijekop dal mat
„ kai! lader os nu stramme os op til at reise!
Cavgqe, cavi]e, s. = cavbme.
Cavnno, cavno, s. (dial.) tractus, per quern
singuli Lappones proprio jure a Suecia
ad litus Xorvegicum transmigrant, en
Laps Flytningsstrog fra Sverige til den
norste Kyst: i dat jode min cavnon, han
flytter ikke paa vort Strog.
/ttc/. lade tilfyge med
Sand, lade bcdcrkkes med Sand.
l?i<M’s den forreste Tel as
Fodfaalen, ta-t ved Tcrernc,
Cavridet, v. Os/o/. (dial.) foetorem venereum
„ edere, give Brunsllugt fra sig.
Cavces, s. = coavces.
Cavvadak, -daga, s. frigus, Frost.
Cavvaset, v. n. tilfyges, bedcrkkcs af Sand
= cavvot; rogge cavvasi okti. Hüllet
_ fog til.
Cavvot, cavom, v. n. arena obrui, obtegi,
blive bebeeffet, overfoget, tilfoget, fyldt med
_ Sand, begraves i Sand (jfr. jawot).
Ceb, s. A. = cimpe.
Cedda, s. = Sedda.
Cedmok, adj. Sv. lentiginosus, fregnet.
Cednedet, v. n. (dial.) = cerjidit.
Cednohallat, v. n. (dial.) fætte fig paa Huk
og reise sig igjen (jfr. cægijat).
Cefto, cevto, s. conditio ovi, qua recens
est, Fiisthed, Ufordcrrvethed (om Mg)’, cefto
_ manne, et friftt 3Eg.
Cegqat, ?’, n. fe Bægijat.
Cegqidet, r. n. (Sægijat) fætte sig ned paa
Huk, huke sig ned paa Hcrlene.
Cegr|istallat, -stalam, v. fr. nu og
da huke sig ned, fætte sig ned paa Huk.
Ceimat, v. n. (dial.) = caibmat.
Ceket, adj. Sy. aridus et insipidus, tor og
__ usmagelig.
Cekca, 5. Sy. milvus, Fiskeorn.
Celbmot, v. n. se cælbmot.
Celgga, celga, s. (dial.) trahula, cvi insi
dentes per clivos nivales delabuntur, v.
„ quae funiculo trahitur, Kjelke (= gielkka).
Celhism, s. R. = celcim.
Cellistak, -staga, s. (cellit) saltus, Hop.
Cellistallat 1. -staddat, -stalam, -stalam,
v. />’. (celiistet) hoppe (om flere) eller hoppe
flere Gange.
Qeiiitet, r. /«ci. (ceUit) 1) bringe til at hoppe
en Gang. 2) lade sig gjore at hoppe.
Celloladdat, -ladam, v. fr. (Bællot) gjøre
nogle dygtige Hop.
Celodakkes, -dakkas, adj. (celodet) som er
tilboielig til at hoppe.
Celodet 1. celudet, v. cont. (cællot) holde
paa at hoppe (om Barn i Moders Liv eller
Favn), hoppe hid og did: celudek lavkak
_ guölbest, Lopperne hoppe paa Gulvct,
Celon, s. (cællot) en Hopper.
Celotak, -tåga, s. (cællot) Sted, hvor Dyr
maa cl. kan hoppe over (— njuikotak.
Celce, s. (dial.) = celcim.
Celdim, F. 1) digitus brevissimus, Lillesinger.
2) ungula minima rlienonum v. unguis
(digitus) minima avium, den minbfte Klove
paa Ncnfoden eller minbfte )Zaa hos Fugle.
Cene, s. B. trdlm Lapponica, Kjerris, Nen
„ flæbe.
(lenkeck, v. a. B. (rlienonem ad traham)
„ subjungere. fpænbe fore (Ren for ©læbe).
Cenkid, v. a. B. = cokkit.
Cenkis, s. == celcim.
Cenot, v. a. Sy. experiri, sentire, fote, kjende.
Celkis, s. = celcim.
Cellistet, v. dem. (cellit) gjøre et Übet Hop
eller Spring.
Cellit, r. mom. (jfr. cællot) unico saltusa
lire, Hoppe én Gang, gjsre et Hop, fprætte,
fare op.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0821.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free