- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
756

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Č ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Cei|i.
Cenidaddat, -dadam, v. fr. (Serjidet) fætte
„ fig ned paa Huk (om flere).
(Dicket, v. n. in cunatum considere, in
genua subsidere, conquiniscere, fætte sig
_ neb paa Huk (jfr. huttät).
Ceiiistallat, -stalam, y. ./>•. (Sei)idet) nu og
_ ba huke fig ned.
Cer]iiedet, v. n. = Beijidet.
Ceriohallat, -halam, v. n. (Sægi]at) fibbe paa
_ Huk (nu og ba eller vedvarende).
Cep, F. B. = cæppe.
Ceporas, -rasa, 5. colkire vel patagium ex
pelle ursina, SSjørneffinbSfraoe (= cæbet
navdde).
Ceppudak, -daga, s. (cæppe) Mesterskab.
_ Fcerdighed, Kunst.
Ceraidet, v. n. (min, us.) crepare, crepi
_ turn ed&re, give $naffeft)b, knaske,
Ceraidattet, ». /ttc/. (öeraidet) frembringe
Knaskelyd.
_
Ceretet, v. a. Sv. sagena sub glade piscari,
drage Not under Isen.
Cerges, adj. (dial.) paalibelig, buelig (Ting).
Cerget, v. n. (dial.) confidere, stole paa.
Cerggistallat 1, -staddat, -stalam, -stadam,
v. fr. (öerggit) identidem tonare v. mogna
voce clamitare, nu og ba eller gjentagende
_ torbne eller skrige tjott.
Cérggit, v. n. = cergidet.
Cerggit, v. mom. 1) semel tonare, strepere,
en enkelt Gang torbne, skralde. 2) semel
fortiter clamare, en enkelt Gang skrige hpit;
son Serggi ja dajai, han skreg i og sagde.
Cerggoladdat, -ladam, v. fr. == cerggistallat.
Cerggolas, adj. (cærggot) forn er tilboielia
til at skraale.
Cergidattet, v. fad, (öergidet) bringe til ai
dovne hen, Bebøoe.
Cergidet, v. n, torpescere, sopiri (de mem
bris), obstupefieri, dovne bort, sove (om
_ Lemmerne), bedpves.
Cergon, s. (Særggot) en Skraaler.
Cerje, s. (dial) haedus, Killing,
Cerrat, ceram, v. a, = cæredet.
Cerre, postp. (dial.) = cacta.
Cerre, s. (dial.) = caÆda.
Cerrek, s. = cierrek.
Cerridet, v. a. == Særedet,
Gerrit, v. a. = oæredet.
Ceskis, adj. se oæskad.
Cecer, s. Sy. = celcim.
Cevlekj, adj. (dial.) = cævllai.
Cevlotallat, -talam, v. n. = cævllastallat.
Cevres, s. R. musea, Flue.
Cevridet, v. odor. — cavridet.
Cevrrit, cevrrim, devrrijim, v. a, (dial.)
_ = gevrrit.
Cevice, s. = oævSoe.
Ciddet.
Cibbas, -bbaea, s. dem. (öibbe) übet Kncr.
Cibbe, 5. gemi, Knee; öibbides ala luoitadet,
_ falde paa Ænæ; cibbides sottet, böte Kncr,
Cibbostaddat 1. -stallat, -stadam, -stalam,
v. fr. (cibbostet) subinde genibus inflexis
sedere, nu og ba ftbbe paa Knceerne.
Cibbostet, ». rø. (cibbe) genibus nixum in
trdha Lapponica vehi; genibus nitent.es
vadere, per manus et genua reptare (de
infantibns), fibbe paa Knceerne i Pulken og
_ tjore, aaa paa Knceerne (om Bj,rn).
Cibma, eima, 5. curvatura ascendens schi
diarum, carinae simil., Bpining cl. Krum
ning (opad) paa Ski, %il etc; cibma
_ muorra, 5. w?.
Cibmai, adj. »ebf. cibmas, (Bibma) som har
_ stcrrk Spininq opab, meget krum.
Cibmar, s. se Simer.
Cidda, s. = ciedda.
Ciddet, v. a, Sv. = siddet.
Ciddokes, adj. Sv. (eiddet) qui semper cm
_ tradicit, som altid mobfiger.
Cidna, eins, s. 1) carbo, Xu! (= cadda).
„ 2) = cidno.
Cidnak, 5. tenesmus, ille vero minus vehe
_ mens, Forstoppelse, bog ei voldsom.
Cidnaluttet, v. fact, (cidnaluvvat) brænbe
til Kul, forkulle.
Cidnaluvvat, -luvam, v. subj. (cidna) for
_ kulles, brænbes til Kul.
Cidno 1. eino, s. Sy. obstruetio, Forstoppelse,
Cidnodet, v. fr. (Sidnot) nu og da faa For
_ stoppeise.
Cidnot, cidnom, cidnojim, v. n. durescere,
obstrui, alvi obstruetione laborare, blive
haard, faa Forstoppelse.
Cidnotak, -tåga, s. (Sidnot) tenesmus, For
„ stoppelse.
Cidnotet, v. fad, (eidnot) indurare, obstruc
tionem alvi caussare, gjøre r)aarb, skaffe
Forstoppelse.
Cidaldattet, v. fad. = cidetet.
Cidasakkés, -sakkas, adj. (Siddet) som trodser
fig frem, forn man ikke fan gjenne, trodsig.
_ -sakkésvuotta, s. id.
Cidaset, v. n, (ciddet) trobfe fig frem, stryge
__ afsted mod (Eng Vilje (om flere).
Cidatak, -tåga, F. (Siddet) locus, in quem
obstinanter pergere volunt animalia, Sted,
hvorhen Dyr ville trobfe fig frem, hvorhen
de absolut ville.
Cidatallat, -talam, v. fr. (cidetet) flippe af
„ sted ufrivillig!, lade trodse sig frem (om flere).
Ciddalas, adj. = Sidasakkös.
Ciddelet, v. subit. (ciddet) i Hast trobfe fig
stryge afsted imob Tilladelse.
Ciddet, cidam, v. n. contumacius obviam
ire, resistere, prorumpcrc, voluntatem
756

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0822.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free