- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
759

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Č ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ciellat. 759 Cievrra.
Ciellat, v. n. = ciellat.
Ciellat, v. n. Sy. desilire, desuper se prae
cipitare, springe ned, styrte sig ned fra en
_, Hpide.
Ciei]al 1. cieriiial, ciegtial, adj. vedf. ciegiia
lis, aJtus, profundus, dyb.
Cieqal-vagge, norn. propr. loe. Storfjordelv
dalen i Tromso Amt.
Car|alvuotta, -vuoda, 5. (ciei]al) Dybhed,
S)r;b; vuogjoduvvut ade cieqalvutti, fænfe§
_ i Havels Dyb.
Cier|aset, v. aestim. (cieqal) anse for dyb,
_ for altfor bi/b.
Ciepald, adv. (cieppa) hüllet.
Ciepas, cieppas, s. = cieppa.
Ciepastallat 1. -staddat, -stalam, -stadam,
v. fr. (cieppa) in foramine nivis jacere,
ligge i et Hul i Sneen, benytte Hul i Sneen
(om Fugle); daggo loddek læk ciepa
stallam, her have Fugle havt Hul i Sneen.
Ciepas, -ca, s. dem. (cieppa) übet Hul i
_ Sneen.
Ciepatatte, adj. («ecktet) muligt at gjpre
_ Hul i Sneen.
Ciepatet, v. fad. (cieppat) 1) lade gjøre
„ Hul i Sneen. 2) vcere muligt at gjpre Hul.
Cieppa, ciepa, s. foramen nivis, quo aves
se recondunt, Hul i Sneen, som Fugle ligge
skjulte t; cippi mannat, krybe i Skjul i Sneen.
Cieppaset, v. n. = spiekkaset.
Cieppat, éiepam, v. n. cavum in nive fa
cere (de Jagopode), gjsre sig et Hul i
m Sneen (om fippen).
Cieras, cierras, 5. fletus, Graad.
Cierastaddat 1. -stallat, -stadam, -stalam,
v. co«/. (cierastet) holde paa at rende paa
Kjcelke eller Ski, skride.
Cierastallalas, adj (cierastallat) som ofte
_ åger paa Kjcelkc, Ski etc.
Cierastattet, v. fad. (cierastet) fætte i Fart,
bringe noget til at age, skride afsted,
Cierastet, v. n. deorsum perdivum trahula
vehi, schidiis labi, age paa Kjcelke nedad
Bakke, lobe paa Ski eller ©fpiter. -stästet,
v. dem. id.
Ciergalas, ach. (canis) a/bis pileis circa co/
-/««i distindus, som har hvide Haar eller hvid
Krave om Halsen (Hund),
Cierges, n. propr. canis cdlli albicomi, Egen
navn paa Hund, som har hvid Krave om
_ Halsen.
Cierma, s. R. lupus, Uly.
Ciermak, s. se cærmak.
Ciero, adv. Jacrimose, grcedende; ciero calmi,
„ mcd Taarer i pinene.
Cierodet, v. tard. — cirudet.
Cierotaddat, -tadam, v. fr. (cierotet) bringe
til at græbe (flere eller hincmden).
Cierotatte, adj. (cierotet) begrcedelig,
Cierotet, v. fad. (cierrot) bringe til at grcede;
si morastatte ja cierotegje muo dayja, de
bedrovede mig ofte og bragte mig til at
grcede.
Cierotægje, adj. = cierotatte.
Sierra, s. (dial.) crassa caligo, Bcelmorke.
Sierra, s. (cierrot) infans ad vagitum pro
_, nus, Barn, som gjerne grceder.
Kjerrat, cieram, v. a. abscindere, meiere,
_ afffjære ©ennegræ§ paa islagt Indso,
Cierrat, cieram, v. n. (min. us.) crepare,
_ crepitum edere, give knastende Lyd.
Cierrek, s. Sterna arctica, Tenne,
Cierromus, -musa, 5. (cierrot) noget at græbe
„ over.
Cierrot, cierotn, v. n. a. fiere, deflere, grcede,
begræbe; hæite dal cierromest! hold nu
op at grcede! Rakel cieroi su manaides,
Matth. 2, 18; allet ciero mv bagjel, Lue.
_ 23, 28.
Cieskadet, v. cont. (cieskat) i Mag klove
m Marveben.
Cieskaladdat, -ladam, v. fr. (cieskalet) nu
_ og ba som fnareft klMe darneben.
Cieskalet, v. suhit. (cieskat) i Hast, som
snarest klove Marveben.
-MUS3, 5. (ci6Bkat) noget at klove,
noget, som skal kloves.
Cieskaset, v. transl. (cieskat) lade sig klove,
„ blive klovet.
Cieskastet, v. dem. = cieskalet.
Cieskat, v. a. findere (de flssione ossis me
dullam continentis), kljsve, slåa i ©tuffer (om
_ Marveben).
Cieskatallat, -talarn, v. fr. (cieskatet) lade
_ klMe (flere Marveben),
Cieskatatte, adj. (cieskatet) som kan kloves,
er vcerd at klove,
Cieskatet, v. fad. (cieskat) 1) lade klove,
2) lade fig klove, kunne klsves (om Marve
„ ben).
Cieskos, 5. B. = cæskes.
Ciettit, s. Sv. pascere, lade gaa paa Grces
_ gang (= guodotet).
Cieca, adj. numer. (cießca) septem, syv.
Ciecad, adj. numer. septimus, den syvende,
Ciecadassi, adv. = ciccidassi.
Ciecadest, adv. = ciccidest.
Ciecas, cieccas, s. numer. septem, lieptas,
syv, en Samling af syv; ciecas mi læp,
_ vi ere syv i hattet.
Ciecca, cieca, s. numer. septenio (in ciiar
tis lusoriis), en Syver (i Kortspil); spada
ciecca cl. cicis, Spader syv.
Cievras, -raca, 5. dem. (cievrra) liden Banke
_ af Smaasten og Sand.
Cievrra, cievra, 5. vada arenosa et glareosa,
arva sabulosa et arida, solum lapillis

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0825.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free