- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
766

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Č ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Coavdda, 766 Coååot.
Coavddaset, v. n. (coavdda) sponte sua solvi,
discmdi, gaa op af sig selv, løgne; cuolbma
coavddasi, Knuden gik op; ja su njuokcam
badde coavddasi, Mare. 7, 35.
Coavddelet, v. subit. (coavddet) i Hast lose
_ oplsse, opluffe.
Coavddemættom, «s// (coavddet) uoploselia
_ uoplukkelig. f- , °
Coavddet, coavdam, v. a. solvere, reserare,
løfe, oplsse, oplukke: cuolmaid coavddet’
IHe Knuder: suddost coavddet, løfe fra
Synd: su covdi son su baddin luovos,
Act. 22, 30 (jfr. nuollat).
Coavdekættai, 1) car. øer&. (coavddet) üben
at løfe, opløfe, oplukke. 2) adj. vedf. -kæt
_ tes, uopløft, uoplukket.
Coavdes, adj. = cavdes.
CoaLdftatte> adJ- (Soavdetet) opløfelig, op
_ lufteltg. i- , >), f-
Coavdetet, v. /tø. (coavddet) 1) labe løfe
oMe, oplukke. 2) lade sig løfe, opüitø
_ kunne opluffe§.
Coavgjai, adj. oebf. coavgjas, (coavgie)
ventruosus, som har stor Mave el Vom
stormavet, storbuget. ’
9J’e’ ioavie> 5- 1) stomachus, renter,
Mave, Bug, Vom: coavgjai saddat, blive
brægttg; coavjest læt, have ondt i Maven
cpavgje-guölle, Laksebug: c. bavcas, Mave
pute. 2) Wa e/s /«Ac/o tabula in scapha
assis v. planca intermedia »ventralis <<
_ tredie Bord nedensra i en Baad,Bugbord.
Coavgje-badde, s. Baand nederst i Midten
paa Seilet, hvormed dette bindestil Masten
Pner. ’
Coavgje-javrre, -javre, «om. propr. Joe
Navn paa en Indft i Sydvaranger.
Coavgjodet, v. fad. gravidam reddere, awre
r brægtig (om Husdyr).
Coavgjot, doavjom, v. rø. (soavgje) «rat«
-scsT-s, blive brægtig (om Husdyr).
Coavjas, -jaca, s. dem, (coavgje) üben
_ Mave.
Coavjek, -jeka, s. (coavgje) ce/T« raw
/er»na gravida, drcegtig Simle,
Coavjetuttet, -y. (coavjetuvvat) skaffe
mindre Mave: nælgge coavjetutta olbmuid,
Hunger gjør Folks Mave mindre.
Coavjetuvvat, -tuvam, v. subj. (coavje-
tæbme) faa mindre Mave.
Coavjetæbme, -tærne, adj. vedf. -tes,
(coavgje) som har üben Mave. ,
Coavjje, coavje, 5. = coavgje,
Coavjotet, y. fad. (coavgjot) gravidam {
reddere, gjøre brægtig.
Coavces, coakda, s. rangifer femina vitulo
orbata, en Rensimle, forn har mistet Kalven.
, Coavco, covccu, s. Totanus calidris, røbbenet
kneppe; uceb coavco, Totanus glareola,
l grønbenet ©neppe; vikla coavco, Totanus
_ glottis, Glutsneppe.
, Cobma, com3, 5. cumidus, acervus, Dynae
Haug Nabbe, Forhoining (jfr, coakke,
doakke, guppa, hivvudak); comai comai,
Dynge i Dynge, dyngevis: mana dam
coma åla! gaa op paa Haugen!
Cobmadet, v. a. = cobmit.
Cobmai, adj. vedf. cobraas, (cobma) dynaet
_ hauget. 7- u ’
Cobmaluvvat, -luvam, ». ,i. = comagaddat
Cobmat, cobmam, cobmajim, v. n. (öobma)
cumulatum esse, coacervari, oære bringet
hauget, ligge i Dynge, optaarne sig.
Cobmi, adj. vedf. -bmis, (cobma) = cobmai
Cobmidet, v. tard. (cobmit) i Mag holde
paa at dynge sammen, lægge i Haug.
Cobmistet, v. subit, (cobmit) i Hast lægge
_ 1 Dynge.
Cobmit, v. a. (cobma) cumulare, accumu
låre, dynge sammen, lægge i Dynge, höbe
„ op, lægge i Haug.
Cobmodet, v. a. (cobrnot) tumefacere, bringe
_ til at hovne,
Cobmot, comom, v. n. (min. us.) turnere,
_ hovne (om Finger, Haand).
Codda, coddaga, s. 1) guttur, Strube, Svcelg:
davte coddagi oaggot, faa et Ven i Halsen.
2) galjes codda, homo gulosus, damator,
_ Storslu«er, Storstraaler.
Coddagas, -gaga, s. dem. (codda) Üben
, ©trübe, übet Svcelg.
Coddalak, -laga, s. (dial) hulla, quae in
superficiem aquae emergit, üben Boble
eller Vindblcrre, som kommer op paa Vand
_ skorpen.
Codde, 5. (dial.) = codda.
Codne, s. = Sv. cogne.
Codnostet, v. a. — goallostet,
Codnos, s. = goallos.
Coddalak, -laga, s. (coMe) talis tempestas,
qua pluvia statim ex cadendo gelascit,
saadant leirlag, at Regnen fryser til Is
_ straks den falber. ’
Codde, code, s. pluvia gelata, (jfr. cuökke)
Islag, Isfkorpe paa ©tene og Trceer af
„ Regn eller Fugtighed, som fryser.
Coddet, codam, v. a. (= cuoMet), føge efter
_ Simler (om Rensbukken).
Coddodet, v. fad. (co<tdot) bedcekke mcd
_ Islag, ise til.
Coddolet, v. subit. (coddot) i Hast bedcekke
„ med Islag.
Coddot, codom, v. n. (coÆde) propter plu
viam frigore concrescentem obduci crusta
glaciali, belcrgges mcd Isstorpe paa Grund
af Regn, som fryser.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0832.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free