Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Č ... - U ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Cæsko. 784 Uärjem.
Cæskodet, v. n. (Sæskad) candescere, blive
_, snehvid,
Cæskotet, v. hdbit. (cæskad) gaa, bevcege
_ fig (tun om noget snehvidt).
Cæcir, s. (dial.) — celcim.
Cæcce, cæce, s. patruus patre junior, Far
_ broder, yngre end Faderen (jfr. ække).
Cæcceb, 5. natus vel nata fratris senioris,
vt appellatur a juniore patris fatre, celdre
Broders Barn, saakaldet af Faderens yngre
„ Broder.
Cævat, cævaha, s. (dial.) — cæbet.
Cævdde, cævdé, 5. pellis, Hud, Skind (of
_ Dyr).
Caeve, cæbet, cæppat 1. cævet, s. — cæbet.
Cævhla, 5. Sv. — appar.
Cævhletet, v. n. Sv. emergere ex aqua,
komme op af Bandet, flyde op.
Cævlak, adj. Sv. = cævllai.
Cævle, Sy. 1) 5. cultus splendidior, ornatus
et mundus mulierum, Fruentimmerstads.
_ 2) adj. superba, hovmodig (om Kvinder).
Cævllai, adj. vedf. cævllas, arrogans, in
solens, élatus, tumidus, hovmodig, stolt, kry,
hoven; buörre o«886 læ dakkam su cævl
_ lajen, Lykken har gjort ham hovmodig.
Cævllaivuotta, -vuoda, s. (cævllai) Hov
_ modighed, Kryhed, Hovenhed.
Cævllaistallalas, adj. (cævllaistallat) som er
tilbpieltg til at hovmode sig eller verre stolt.
Cævllaistallamus, -musa, 5. (cævllaistallat)
_ noget at hovmode fig over, at nære kry af.
Cævllaistallat 1. cævllastallat, -stalam, v.
n. (cævllai) suberbire, elatum esse, hov
mode sig, «ære opblæft, opføre sig hovent,
vcere kry.
Cævllasmattet, v. fad. (cævllai) gjøre hov
_ modig, stolt, kry.
Cævllasmuvvat, -rauvam, v. n. (cævllas)
blive hovmodig, stolt, kry.
Cævllasmuttet, v. fad. = cævllasmattet.
Cævllat, adv. (cævllai) insolenter, hovmodiat
_ kryt, stolt. b ’
Cævllat, cævlam, v. n. — Sy. cævhletet.
Cævllat, cævlam, v. n. super aqua dor
mire (de plioca), sove paa Bandet (om
©ælen).
Cævllodet, v. fad. (cævllot) inflatum, arro
gantem reddere, gjøre stolt, hovmodig, op
blcese.
Cævllot, cævlom, v. n, (cævllai) efferri, in-
M)-/, tumescere, blive hovmodig,’ stolt, kry
_, (= cævllasmuvvat).
Cævres, cævrra, s. lutra vulgaris, Dbber.
Cævres-muorra-jokka, -Joga, norn. propr.
_ loe. Navn paa en Elv i Sydvaranger.
Cævret, v. n. Sy. natare, foømme.
Cævretet, v. rø. Sy. ingrato esse gustu ran
eido, vcere af en stram og übehagelig ©mag
„ (jfr. civridet).
Cævrra, s. — cievrra.
Cævrraå, -raca, 5. dem. (Sævres) Üben Dbber.
Cævcaget, v. n. (cævcas) incurvari (genibus),
blive krum i Knceerne.
Cævcas, adj. genibus curvis, deformis, som
_ har krumme, vanstabte Knceer (om Folk).
Cævcotet, v. liabit. (cævcas) modo ursino
calcibus insistere, gaa som 33jprnen paa
Haserne.
_
Cævcce, cævce, s. nervus genuum in parte
adversa pedum posterium quadrupedum,
Knce-Senen paa Bagsiden af Bagfooen paa
firfpbbebe Dyr.
Cævvan, s. Sv. catellus, en üben Hund.
Cævvok, adj. H’. pretiosus, qui in pretio
„ est, dyrebar, eftertragtet.
Cö33elet, v. ,5. Sv. — Ouoggelet.
Cörre, adj. Sv. = cuorgad.
Cösk, s. R. == cuoikka.
17.
Uahc, s. R. frons, Pande.
Uäinahtemvut 1. uäinahtmus, s. R. debili
tas, ©frøbeltgb,eb (jfr. vægjemættomvuotta).
üäited-, v. a. R. = vuoittet,
Uäjed 1. oajed 1. vajed, v. a. R. = vægjet
Uäljgis, adj. R. = olgis.
Uäljktuvved, v. n. R. ejici, kastes ud.
Uämj, s. R. = oabme.
Uämp, s. R. = oabba.
Dante» 1. uanjdes 1. oantas, s. R. Radix,
Rod.
Uäpsed 1. vopested, v. a. R. docere, lære
(jfr. oapestet).
Uäpsej 1. vopistij, s. R. dodor, magister,
praeceptor, Lcrrer.
Uapsemuå, 5. R. dodrina, praeceptuin,
£ærbom.
Uapsuvved", v. n. R. discere, lære felt» (jfr.
oapestuvvat).
Uapsuvvej 1. vopnattij, s. R. discipulus,
Discipel, Særling.
Uärjem-piel, s. R. pars meridionalis, Syd.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>