- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
799

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Valde.
799
Valas.
Valas, adv. R. = vuolas.
Valas, -sa, 5. Salmo trutta, blank teoørret.
Valat, valaha, valata, valaka, s. ambitus
corporis super alterum umerum sub air
terum bracchium, Legemets Omfang, regnet
over den ene Skulder og under mobfaite
Arm: valakest guöddet bisso, beere 33ø3=
sen i Rem over Skulderen: valahi bigjat
suopana, lcegge KastetMmen over Skulderen
og under Armen.
Valated, v. a. R. attingere, pervenire, naa.
Valatet, v. n. Sy. ejulare, tube, gncelde.
Valbe, F. Sy. — valpe.
Valbmanet, v. n. (valmes) blive fcerdig (=
gærggat).
Valbme, s. Sy. — falbme.
Valbmetebme, adj. Sy. == falmetæbme.
Valbot 1. valboret, v. rø. — juorbbot.
Valda, valdaman, 5. (dial.) connubium, Gif
termaal.
Valäaiäuttet, v. /ac/. (valääe) skaffe mere
el. starre Magt.
Valdaiduvvat, -duvam, v. subj. (valdde) faa
mere Magt.
Valdalagat, adv. (vaidalas) mægtigt, egen
mcegtigt.
Valdalassi, adv. (valdde) libere et solide,
fri, paa fri Fod, med frie £cenber; v. bæs
sat, flippe paa fri Fod (= valddasis bæs
sat); v. luoittet, give frie §cenber.
Vaidalas, -laga, adj. (valdde) mægtig, myn
dig, vceldig: jesvaldalas, egenmcegtig, som
tager sig selv tilrette. — Comp. -labbo.
— Superl. -laraus.
Vaidalasvuotta, -vuoda, 5. (vaidalas) Magt,
Vcelde, Myndighed; vækka-valdalaSvuotta,
Vold, Voldtcegt: jesvaldala§vuotta, Selv
tægt.
Valdastalastuvvat, -stuvam, v. desid. (val
dastallat) ønffe at herske over, være herskesyg.
Valdastallat, -stalam, v. a. (valdde) føge at
beherske, at »ære Herre over; gænge el.
gænge bagjel v.
Valdatallat, -italam, v. neutr.pass. (valddet)
blive taget, greben, gribes; gidda v. FN
sage, blive greben af nogen.
Valddaladdat, -ladam, v. cont. (valddalet)
i Mag underrette om, befkrive noget for
nogen (en Vei),
Valddalämus, -lebmusa, s. (valddalet) noget
at give Veiledning eller Retledning om.
Valddalet, v. a. (valddet) describere (viam),
explanare, beskrive, forklare (en Vei for
nogen), retlebe.
Valddalus, -lusa, 5. (valddalet) Undervisning,
Retledning (om Vei).
Valddamus, -musa, s. (valddet) quod ca
piendum est aut sumi potest, noget at
tage, noget, forn skal tages.
Valdde, .5, (valddet) praefectus regius, qui
civibus tributa capit et cvi cura publicae
securitatls ruri oblatus est, » Vocatus,
Foged.
Valdde, valde, s. potestas, imperium, Magt
og Myndighed (jfr. fabmo); sust læ stuora
valdde el. valddo olbmui bagjel, han har
stor Magt over Folt: dussen dakkat buok
hærravuoda ja buok valde ja famo, 1 ©or.
15, 24; i Il»k valdestes, han er ikke sig
selv mægtig.
Valdde-godde, 5. regnum, Rige.
Valddemas, 5. H’v. — valddamus.
Valddemuå, -musa, s. — valddamus.
Valddemættom, adj. (valddet) som er umultg
at tage.
Valddet, valdam, v. a. capere, sumere,
incipere, tage, begrjnbe; vutti valddet,
iagttage; vuttivalddemvuotta, lagttagelse:
bagjelasas valddet maidege, paatage sig
noget; arbmoi valddet, tage til Naade:
hærra bævddai valddujubme, Antagelse
til Alters: ædnamid ja ladnid valddet,
indtage Lande og Fcestninger: aldsesis, vuöl
lasis, valddasis valddet, tiltage fig: stuora
ballo valdi sin, en stor Frygt betog dem;
sagje læ valddujuvvum, Stedet er op
taget: giddavalddujubme, Paagribelfe: ba
han valddet, tage ilde op; vase valddet
gæsage, fatte Had til nogen: hæggavaldde
dalkke, livsfarligt Veir; valddim aldsesam
aka naittusi, Lue, 14, 20: son valdi su
ouddasis, Mare. 8, 32; son valdi daid sal
lasis, Mare. 10, 16; de son valdi sukkat,
da tog han til at ro; go S. javrre nokka,
de nubbe javrre valdda, naar S. Soen
ender, begr>nber en anden Indso: jogo basse
farga valdda? begynder Helgen snart? värrä
valddet, aarelade.
Valddo, s. caput, pars principalis, arbiter,
qui inter ceteros dignitate praecellit, det,
der er det vigtigste, Hoved—, Hersker,
myndigelse: valddo-dædno, Hovedflod; aidno
valddo, Enehersker, den Okse, der i Parrings
tiben overvinder de pvrige.
Valddo-asse, -ase, s. Hovedsag.
Valddo-biegga,-biega, s. Hovedvind: njælje
valddo-biega, be fire Hovedvinde, de sire
Himmelegnc.
Valddot, valdom (dial valddom, yalddojim),
v. n. uxorem ducere, nubere, gifte fig (==
naittalet).
Valddujubme, -jume, 5. verb.pass. se valddet,
Valdek, adj. Sv. non sumtus, itke tagen,
urort.
Valdekættai, 1) car. verb. (valddet) uden
at tage. 2) adj. uedf. -kættes, forn ei er
taget.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0865.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free