- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
809

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vavllo.
809
Vaccot.
Vaccot, vacom, v. n. (obsol.) hie illic escam
in deserto expmere, vidpium capiendarum
gratia, hist og her Icegge 2late ub forat
fange Rcev.
Vacan, s. (dial.) = vaöca.
Vaia«, vaccasa, adj. amicus, comis, bia«
dus, intim, venlig, fmigrenbe, som bruger
Kjceleudtryk.
Vacasvuotta, -vuoda, s. (vacas) Intimhed,
Venlighed.
Vacagtaiiam, F. vs)’b. (vaBaBtNilllt) smigrende
Tale, Smiger.
Väcastallat 1. -staddat, -stalam, -stadam,
v. a. n. (vacas) comiter et Ilande loqui,
tiltale venligt, tale inbfmigrenbe med, smigre;
v. gænge cl. gæinage; burist son diette
alla hærrai cævlaivuoda v. han forstaar
godt at smigre be t)øie Herrers Hovmod.
Vacastalle, s. pers. (vacastallat) ©mtgrer,
smigrende.
Vacaset, v. aestim. (vaces) anse for fpag, mag.
Vacat 1. vaco, s. Sv. aer frigidus cum vento
veliementiore, kold Blcest.
Vace, vaje, s. B. — vasse.
Vaces, vaccasa, adj. lenis (ventus, tempe
stas), mag, spag (om Veir): vaces biegga,
mag Vind (jfr. loagge cl. äoaZze).
Vacis, adj. — vaziB.
Vacos, vaccos, s. pertica, cvi pisces affi
guntur sole et aére siccandi, ©tang til at
hcenge Fisk vaa tit tørring.
Vacostet, v. a. Sy. (vacos) pisces perticis
affigere, vt sole et aére siccentur, hcenge
op Fisk paa Stcenger til tørring.
Vacca, s. Sy. rangifer femina, Hunren, Simle.
Vadce, s. lenitas tempestatis, ut in adver
sum ventum remigari possit, Maghed,
Spaghed i Veir, saa man kan ro mod
Vinden.
Vaccédet, v. fr. (vaccit) stilne nu og da.
Vaccéstet, v. dem. (vaccit) stilles, stilne lidt.
-stästet, v. dem. id.
Vaccit, v. n. sedari, stilne, spakne (om Vind).
Vavle, s. Sy. — favlle.
Vantet, v. n. Sy. — vavddat.
Vautetet, v. fad. Sv. (vautet) irretire, im
plicare, indvikle i, snare.
Vavalas, -laga, adj. B. fkyldig (— asalas).
Vavas, vavvas, ach. mirus, underlig, fætfom.
Vavaslas, -la3a, adj. = vavas.
Vavaset, v. aestim. (vavas) anse for underlig.
Vavda, adv. (dial.) statim, straks.
Vavdadakkés, -dakkas, adj. (vavdadet) 1)
titbøielig til at fætte sig fast, til at blive
hcengende. 2) titbøielig til at stamme,
Vavdadet, v. fr. (vavddat) fætte fig fast, blive
hcengende fast hist og her el. nu og da.
Vavdas, vavddasa, s. (vavddat) locus, «bi
quid adhaerescü, ©teb, hvor noget scetter
sig fast eller bliver hcengende.
Vavdastet, v. dem. (vavddat) 1) blive hän
gende übt, en Üben Stund. 2) stamme Übt.
Vavddadet, v. fad. (vavddat) 1) bringe til
at hcenge fast, fache, 2) gjøre stam.
Vavddai, adj, vedf. -ddas, (vavddat) balbus,
stam.
Vavddalet, v. dem. — vavdastet.
Vavddat, vavdam, v. n. 1) adhaerescere,
blive hcengende fast, fastne’, nuotte vavdai,
Noten stod fast (jfr. darvvanet). 2) bal
lutire, stamme (— gakket).
Vavdde, s. pers. (vavddet) ancilla cvi mu
nus est midgendi, Budeie.
Vavddet, vavdam, v. n. (min. us.) pabidimi
pecori distribuere, uddele Foder til Kreature.
Vavdna, vavna, s. currus, Vogn.
Vavdno, vavno, 5. — vavdna.
Vavzetet, v. n. (min. us.) dlgore véhementi
affedus edere sonimi: hv, hv, fryse og
sige fjU, hu.
Vavetæm, adj. E. (valie) — vigetæbme.
Vavgestet, v. n. — vavkestet.
Vavja, s. mendum, vitium, culpa, Lyde, Feil,
Skavank (jfr. vikke, maidne).
Vaviala», ach. som har den Vane at
mißbillige, finde Lyde eller Feil ved alle
Ting, som er meget sin paa det. -lasvuotta,
Vavjamus, -musa, s. = vavja.
Vavjasgas, adj. — vavjalas.
Vavjaset, v. recipr. (vavja) invicem expro
brare, detrectare, vituperare, inter se of
fendi, indbyrdes have noget at übfætte paa
hinanden, indbyrdes synes übe om hinanden.
Vavjatallat, -talam, v. neutr. pass. (vavjet)
blive rpbet i sine Feil, rMs.
Vavjel, adj. vedf. -Us, (vavja) = vavjagas.
Vavjes, ach. vedf. -sés, (vavja) = vavjagas.
Vavlet, v. a. vitia in alio videre, exprobrare,
improbrare, vituperare, finde Lyde eller Feil
ved, have at udscette paa, opholde sig over,
ikke synes om, mißbillige; vavjakgo muo
daihe likokgo? synes bu itbe eller godt
om mig? maid don vavjak naust, go nu
bastelet gæSak? hvad er det ved mig, fom
mi§f)ager dig, hvad har du at übfætte paa
hos mig, siden du ser faa hvast paa mig?
vavjujuvvut, blive kastet Vrag paa.
Vav)etet, v. /aci. rstbe Feil eller Lyde,
lade sine Feil komme for Dagen.
Vavkestattet, v. fad. (vavkestet) bringe til
at sijcelve.
Vavkestet, v. n. tremere, skjcelve.
Vavllo, vavlo, 5. suffiamen, quo traliae cur
rentes tardantur, Stopper eller Brcemse paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0875.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free