- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
810

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vaväon. 810 Velgo.
Slcrder eller Kjelke for at sagtne Farten ned
ad Bakke.
Vavsotet, v. hahit. (vaksat) capite sublato
circumspicere, gaa i speidende Stilling med
op ortet Hoved (jfr. varbmat, sanitet)
Vavvadet, v. cont. = gavkadet.
Vavvat, v. n. = vaksat, gavkkat.
Vavvo, vavo, 5. = vässo.
Ve, interj, vae, ve!
Veddet, v. n. Sy. involvere se, irretiri, vikle,
snare, snur.e sig ind i noget,
Veddar, s. Sy. = vædder.
Vedde, s Sy. = vædde. Phr. veddeh,
magnates, magistratus,
Veddut, veddum, veddujim, v. n. (væddet)
vmctum esse, verre bunden, vcere i bunden
Stilling.
Veddustet, v. dem. (veddut) vcere bunden
tjoret en liden Stund.
Veddustet, v, dem. (vedctut) blcrse lidt bar
fyge lidt af, komme lidt tilsyne af Marken.
-stästet, v. dem. id,
Veddut, veddum, veddujim, v. n. nudum.
conspicuum fieri, emergere (nive deflata),
bltoe bar, komme frem, tilsyne, idet Sneen
friger af.
Veddutet, v. jaet. (veMut) gjøre bar, blcese
bort Sne, saa Marken blwer bar.
Vedur, vettur, s. traha minor, Kjelke, liden
Slcede.
Ve33a, ve3a, s. (dial) incisura in circulh
dohanbus, Indsnit. Hak, Skar paa Rante
baand.
Vezzaäet, v. instr. forsyne mcd ©far,
gjøre Indsnit paa.
Vefte, s. Sy. subtemen, Vceft, Islcet.
Veka, adj. parvus, liben, lidt: dat veha
muota, mi læi, nogai farga, den ©mule
©ne, som fandtes, forsvandt snart: veha
aigge dastmaijijel, kort Tid derefter.
Veka«, -haca, ach, dem. = veka (el. ucca
nas); vehas dastmaipjelas, lidt bereftet
(Matth. 26, 73): vehas stuörebus, lidt ftprre;
vehas buörebut, lidt bebre; vehaci, vehaci,
lidt ester lidt: vuördel vehas! vent lidt!
Veidar, veiddaran, g. (dial) venator, Iceger.
Veidda, veida, s. Ss/m/.) fera, *ilbt, som er
Gjenstand for Jagt (jfr. vaidde).
Veiddit, v. a. (dial) venando capere, fange,
bicebe paa Jagt.
Veidet, v. a. Sy. venari, gaa paa Jagt
Veigadet, v. a. (dial) = vikatet.
Veigudet, v. n. (væigge) begynde at movfne,
skumre (= væigganet).
Veipotet, v. fad. (veippot) vippe i Seiret.
Veippot, veipom, v. n. (min. ns.) sursum
vdocüer ferri, vippe i Hast i leiret (som
en Kjcrp, man trceder paa).
Veirar, 5. (dial) = veidar.
Veiro, s. (dial) venatio, Jagt.
Veiro, s. (dial.) procella nivosa vel pluviosa,
Storm med Regn eller ©ne.
Veisa, s. Sy. cantus, cantilena, Vise. Sang.
Veisa 1. veis, adj. Sy. svi judicii nimis
tenax, envis.
Veisedet, v. cc»z/. — veiset.
Veiset, v. a. Sy. canere, synge.
Veiso, s. = viso.
Veiteles, adj. F’v. = væidales.
Veja-obbo, adv. Sy. forsan, kan r,renbe.
Vejek, s. Sy. = væjek.
Vejel, adj. Sy. = vægjel.
Vejet, v. a. Sy. = vægjet.
Vejis, adj. — vægje.
Vejolas, vejulas, -la3a, adj. = væjolas.
Vejot, v. n. H. viribus deficere, blive krafta
Ips, miste &ræfterne.
Vékad, vékadan, s. (dial.) = viekkag.
Vekkeles, ach, Sy. = vækkai.
Vekke«, adj. = vækkad.
Vekkusi, adv. — vækkosi.
Veksak, vekse«, adj. Sy. robustus, ftærf.
Veksastallet, v. n. Sy. (vekses) vires osten
tare, stryde af sine Krcefter.
Veksok, adj. Sy. = vekses; veksokas, En,
som er lidt [tær!.
Veksot, v. n. Sy. robiistum feri, blive ftærf,
faa Krcefter.
Veksotet, v. fad. Sy. (veksot) styrke, gjore
stärkere.
Vel, vela, adv. adlmc, porro, etiam, Herum,
endnu, fremdeles, enbog, enbogfaa; velago
dolla buölla? brcender Ilden endnu? vela
am, fremdeles: i vela læk vuölggam, han
er endnu ikke reist: vela su vasalagak su
gudnijattek, endogsaa, selv hans Fiender
ære ham: ja son celki vela, og han sagde
fremdeles: vela guökte gærdde, to Gange
til; maid vela son datto? hvad mere vil
han? vela mi aiggop gæccalet, vi ville
piooe nok engang.
Velage, velagen, velagena, velagis, velgis,
adv. — vela,
Velde, s. Sy. = vaidde.
Vele, adv. H’v. — vela.
Velfot, v. n. Sy. de avibus, imprimis tetrao
nilms, dicitur, dum ista quaerunt loca,
übi nuptiae erunt veneremque exercebunt,
holde Leg cl. Spil, ifær om Tiuren.
Velgolas, -laga, adj. (væigge) debens, debi
tor, styloig, gjeldbunden, som er i Gjeld til;
ollogo don læk munji velgolas? Huor
meget skylder du mig? im mon læk dudnji
V2VSON, .5. Speider, Glaner

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0876.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free