- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
835

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vuonjas.
Vuöli6. 835
ales-gaccem.
Vuöllen, adv. infra, inferne, nedentil, neben=
fra: bagjen ja vuöllen, oventil og neben
til, ovenfra og nebenfra.
Vuöllenere-noaidde, -noaide, ,9. myth. rna
gus, schaman (»noaidde«) inferorum, be
Dpdes „Noaidde".
Vuölles, ach. officiosus, benignus, neblabenbe,
tjenstagtig, tjenstvillig, omgjcengelig,
Vuöllesvuotta, -vuoda, s. (vuölles) Ned
ladenhed, Omgjcrngelighed, Tjenstvillighed.
Vuölle-vaimok, s. se vuölle.
Vuollo, vuolo, s. laetitia ex malis alienis,
©læbe over andres Ulykke, Skadefryd.
Vuollodakkés, -dakkas, adj. (vuollodet)
ffabefro, forn gjerne glæber fig over andres
Uheld.
Vuollodet, v. a. 1) — vuöledet. 3) laetari
malis alienis, gotte fig over andres Uheld,
oære ffabefro; v. guoimes vahagest, glæbe
sig over fin Ncestes Ulykke.
Vuollodus, -dusa, .3. = vuollo.
Vuollodæbme, -dæme, s. verb. = vuollo.
Vuollole, s. Sy. stola, vestimenti mulierum
pars im«, Kvindekjortel, forn haves inberft
paa Kroppen.
Vuollot, -vuolom, v. 11. = vuollanet.
Vuolmeset, v. n. Sy. de scaphis dicitur,
dum alterutro latere in aquam depri
muntur undamque recipiunt, ligge paa
Siden, krcenge faa Vand Ipber ind (om
Saab).
Vuolmestet, v. fad. (vuolmeset) bringe til
at frcenge, faa Vand Ipber ind.
Vuolok, adj. Sy. laetus, arrogans, glad,
tjoffærbig.
Vuolos, adj. Sy. jucundus, liulig, behagelig.
Vuolos, adv. — vulus, vuolas.
Vuolos, vullus, s. subjedum aliquid, in quo
sedere v. incumbi potest (pulvinus, scam
num), Underlag, noget at fidde eller ligge
paa; oaivve-vuolos, Hovedpude! juölgge-
vuolos, Skammel.
Vuolotallet, v. n. Sy. gaudere, superbire,
glæbe fig, hovmode fig.
Vuolotet, v. a. Sy. ornare, fmykke, pynte.
Vuolppo, vuolpo, .3. praedndorium muliebre
rugatum, rynket Fruentimmersijort.
Vuolppo-rasse, F. Ahhemitta vidgaris, L.
Marikaape, Lovefod, vild Refeda,
Vu«isostet, v. s/em. (vnol88ot) fvcelle, hovne
lidt.
Vuoiss2i, ach. vedf. -VU015525, (vuoiBZe) fuld
af Vcedfte eller Vand og Blod (om Saar).
siegja).
Vuolåsodet, v. fad. (vuolsåot) bringe til at
f»celle op af Vcerkevand.
Vuolssolet, v. subit. (vuolssot) i Hast fvcelle,
hovne.
Vuolssot, -lsom, v. n. (vuolsse) intumescere,
twmore aquoso turnere, foælle, hovne op,
fætte fig til med Vcerkevand,
Vuoma, vuobman, .3. saepes ad infundibili
formam redadae, inter quas rhenones
in locum mayorem consaeptum (indagi
nem) agebantur, «bi capiebantur, trakt
formigt sammenlubende Gjerde, hvormed mon
gjennebe vilde Rensdyr ind i en Indhegning.
l)oor de fangebes.
Vuomaiduvvat, -duvam, v. subj. (vuobme)
faa lunete Karakter, blive lunete; vuomai
duvva, go vuollanæp, det bliver lunere,
naar vi komme lcenger ned.
Vuomas, vuomada, 5. dem. (vuobme) Üben
Dal, üben ©fOO.
Vuoma-vagge, s. (vuoma) DalfMe, ber lober
traktformigt fammen.
Vuometæbme, -tærne, adj. t>ebf. -tes, (vuob
me) fom ingen Dalføre har, fom er üben Ly.
Vuonab, adj. comp. (vuodna) længer tnbe i
Fjorden.
Vuonaiduvvat, -duvam, v. subj. (vuodna)
faa Karakter af Fjord, blive forn Fjord ;
de mærra vuonaiduvvagoatta, nu begyn
ber Havet at antage Karakter af Fjord.
Vuonak, s. plur. (vuodna) »Sinus maris«
Norvegia, Fjordene d. e. Norge.
Vuonalas, -laga, ,3. Sy. Norvegus, Nordmand.
Vuonamus, adj. superl. (vuodna) forn er
længft inde i Fjorden.
Vuonatesvuotta, -vuoda, s. (vuonatæbme)
Uheld.
Vuonatæbme, -tærne, adj. vedf. -tes, (vuod
na) uheldig.
Vuondas, .3. R. = vuntas.
Vuöne, vuödnama, s. socrus, Svigermoder.
Vuönesassa, -5253, ,3. (vuödne) tilkommende
Svigermoder.
Vuonjal, vuodnjala, 5. cerva rangiferina
Urna, toaarig Renfimle.
Vuonjalgadas, -gadaca, s. dem. (vuonjalgat)
©Itnb af en Uten 2 aarig Simle.
Vuonjalgat, -gada, s. (vuonjal) pellis bimae
cervae rangiferinae, Skind af en 2-.aarig
Simle.
Vuonjal-cokka, -coka, n. propr. loe Navn
paa en Fjeldiinde i Veftades i Koutokceino.
Vuonjas, s. = vuoi]as.
Vuonjas, vuodnjas, adj. 1) qui respirayit
et novas collegit vires, forn har udhvilet
Vuollelækka, adv. et postp. = Vuolsse, -Ise, s. pus aqwsum, »anbafittø
Vuölle-mädda, -maddaga, 5. Hovedswmmen Vcrdske i Saar. Vand og Blod t Saar (ifr.
paa Meneng Horn mellem oudda-giedak og siegja) ... i-Z .> i l

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0901.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free