- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
846

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Væida. 846 Væka.
I
Væidaladdaset, adv. (væidaladas) nykfuldt,
egenraabtgt.
Væidalassi, adv. (væidales) sine pastore et
cura, ub i Vildmarken, i det Fri, paa egen
Haand, i Selvraadighed; ale divte bædna
gid væidalassi ruottat, lad ikke Hundene
springe vildt omkring, paa fri £aonb.
Væidales, -las, adj. qui sine pastore est et
cura, incustoditus, som er paa fri Haand,
paa egen Haand, paa fri Fod; væidales
boecuk, Ren, som gaa uden Vogter; væi
dales aigge, den Tid. ba Renen gaar uden
Bevogtning; væidales hioittet njalmes,
flippe Munden los,
Væidne 1. væidnje, s. = vædnje.
Væidnot, væinom, v. n, = vædnjedet.
Væigas, væiggasa, s. — vaigas.
Væigganet, v. n. (væigge) vesperascere,
skumre, blive Tusmorke, lakke mod Afteni
bæivve væiggan, Dagen helder.
Væigge, væige, 5. dilucultm, crepusculum,
Skumring, Tiden mellem Morgen og Dag,
Aften og Nat; idaedes ja ækkedes væigge!
Morgen- og Aftenskumring.
Væigge-cicas, s. vespertilio, Flaggermus (=
gudnjo-lodde).
Væiggot, væigom, v. n. = væigganet.
Væikan, norn. propr. loe. Navn paa en Indso
i Koutokceino,
Væiket, v. n. Sy. in aquam se mergere,
dukke ned i Vandel,
Væiketæbme, -tærne, adj. vedf, -tes,(væikke)
kobberlos, fri for Robber.
Væikkai, adj. vedf. -kkas, (væikke) kobber
rig, -kkaivuotta, s. id.
Væikke, væike, s. Bum candelae, Vcrae i
Lys.
Væikke, væike, s. nes, cuprum, Robber;
vilggis væikke, Messing veikin skoaffa
stuvvum, kobberforhudet,
Væikkenjaddet, -njadam, v. n. fmage af
Robber.
Væikko, s. Ring af Messing, som brugtes !
paa Runebommen (= vuörbbe).
Væikko, væiko, s. socius, Kammera:, Ven. !
Væisar, s. eantator, Sänger,
Væisedet, v. canere, synge,
Væisedatte, adj. (væisedattet) forn kan fniv
ges, syngelig,
Væisedattet, v. fad. (væisedet) 1) lade synge
2) lade sig synge, funne fpnge§.
Væita, ,5. Sv. forma en/esi e ligno facta,
moduhts caJigaris, Skolcrst,
Væitok, adj. Sy. (væitto) qui sine pastore j
est et c?,)’«, som er paa egen Haand, paa
fri Haand, üben Paapasning.
Væitostattet, v. a. Sy. (væitto) sine pastore
dimittere, flippe paa egen £aanb, paa fri
Fod.
Væittalastet, v. n. (væittales) gaa paa egen
Haand, paa fri Haand.
Væittales, adj. — væidales.
Væittalussat, -lusam, v. n, = væittalastet.
Væitto, s. Sy. 1) dimissio pecudum sine
pastore et cura, Kvcrgets Udslippen paa
egen Haand, uden Gjcrter.
Væivva, væiva, s. manubrium, quo quid
(cos) drcumagüur, Veiv, Sveiv paa Slibe
sten.
Væivvo, væivo, s. = væivva.
Væja, vægjaga, s. quidquid leviori oneri
adjicitur, vt cum graviore par pondus
perficiatur, Gjenstand, som brugcs til at
frembringe Ligevcegt med, til at balancere
Byrde med (f. Eks. Klov).
Væjatet, v. a. Sy. polire, feie, pudse, blanke.
Væjatallat, -talam, v. n. (væjetet) hcrlde lidt
over til den tyngste Side,
Væjek 1. væjet, væjeha, 5. fetus piscinm,
pisciculi, Fiskeyngel, Smaafist.
Væjekas 1. -has, -kasa, s. dem. (væjek)
ganske liben Fiskeyngel.
Væjet 1. væjok, adj. spJendidus, fidgens,
politus, blank, pudset,
Væjetatte, adj. (væjetet) mulig, som kan
orfes.
Væjetet, v. n. 1) inclinare, propendere in
partem graviorem, fjælbe, veie over til den
tyngste Side! noadde, boaco væjet nubbe
bællai, Byrden, Renen hcrlder over til den
ene Side, 2) in alquem propendere, alcui
suffragari, hcrlde til Ens Side, holde med;
mon galle væjetam su bællai, jeg hcrlder
over til hans Side.
Væjis, adj. = vægje.
Væjjo, .3. (diaJ.) exemplum. forma, Monster.
Væjolas, -laga, adj. (vægjo) possiMis,
mulig,
Væjolasvuotta, -vuoda, F, (væjolas) Mulig
hed,
Væjot, v. n. Sy. — vejot.
Væjotesvuotta , -vuoda, s. (væjotæbme)
Kra>tloshed.
Væjotuttet, v. fad. (vægjo) berovc Krc-ft,
gjøre kraftlos.
Væjotuvvat, -tuvam, v. n. (væjotæbme)
blive kraftlös.
Væjotæbme, -tærne, adj. vedf. -tes, (vægjo)
infirmus, kraftlos.
Væk 1. vækka, adj. Sy. = viek.
Væk-agjoi, adv. summa ope, mcd al Magt
(= vækkosi).
Vækalas, -laga, adj. (vække) opifer, ad
opihdandum promptus, hjcrlpsom, bel)jælpe
lig (= vækkai); mon galgam læt dudnji
v. ja oskaldas, jeg stal vcere big bel)jælpe=
lig og trofast. -lasvuotta, s. id.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0912.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free