- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
850

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Væra. 850 Værppo.
Værahat, -kaga, s. (dial.) (værrat) ©teb,
hvor Vinden har blcest Sneen bort paa en
eienbommelig Maade.
Væralas1, -laga, adj. (værre) faZsws, rews,
falsk, skyldig,
Væralasvuotta, -vuoda, 5. (væralas) Falsk
hed, Skyldighed,
Værald, 5. (dial.) mundus, tempestas, aer,
aura, Verden, betrüg, Luftkreds.
Væraldas, adj. Sy. (værald) som horer til
denne Verden.
Værasas, -saga, adj. ucerd (= væra); 0110
værasas, meget vcerdt.
Værasasvuotta, -vuoda, s. (værasas) $ærb,
Va>rdi,
Væratatte, adj. = værradatte.
Væratet, v. a. (min. us.) reprehendere,
objurgare, bebreide,
Værdalas, -laga, adj. (værdda) decorus,
amplus, unselig.
Værdasas, -saga, adj. (værdde) dignus, par,
aequalis, vo?rd, oærbig, Ug; vitta loge
dukat silbbarudai værdasas, Act, 19, 19;
i Ilsk mv værdasas, han er mig ikke Ug,
ikke Boerbia. -sasvuotta, s. id.
Værdda, værda, s. (dial.) habitus, species,
dignitas, Anseelse (jfr, galgga, garvve).
Værddadallat I. -daddat, -dalam, -dadam,
v. fr. (værddedet) 1) ofte sammenligne,
sammenligne, veie to imod Hinanden: guök
tasa okti værddadallat, sammenligne to.
2) tale i Lignelser: v. værddadusaid.
Værddadus, -dusa, s. (værddedet) para
bola, Lignelse,
Værdde 1. verdde, værde, s. harpago pisca
torius, quo gadus carbonarius capitur;
stilus fumisugii cretacei, Seikrog, ©tang
mcd Krog til at hugge Sei med,
Værdde, s. = virdde,
Værdde, s. = verdde.
Værdde, værde, 5. pretium, modus, Vcerd,
Pas (= matte, arvvo); vitta loge værde
son læ oaidnatn, han har feet omtrent 50.
Værdde, værde, s. (dial.) i Forbindelse mcd
gietta; g. værdde, 1) carpus (manus),
Haandled. 2) fascia lanea, qua carpus
caloris causa cingitur, Pulsvnnte.
Værddedatte, adj. (værddedattet) compara
bilis, fammenlignelig.
Værddedattet, v. fact, (værddedet) 1) lade
fammenligne. 2) funne sammenlignes.
Værddedet, v. a. (værdde) comparare, Ugne,
sammenligne, jetmfpve; værddedam su jier
malas olmajen, Matth. 7, 27; i son mate
værddeduvvut vieljaines, han kan ikke
sammenlignes mcd sin Broder: månen gal
gam mon dam værddedet, Lue, 13, 18.
Værddedmættos, adj. (værddedet) incompa
rabilis, uforlignelig. -mættosvuotta, s. id.
Værddedæbme, -dæme, s. verb. (værdde
det) comparatio, Lignen, ©ammenligning;
dat guökte sane æba læk værddedæmest,
disse to Ord kunne ikke sammenlignes.
Værddet, værdam, v. a. (min. us.) —
væsedet.
Værderet, v. a. Sy. aestimare, vnrdere.
Værdoges 1. værdogas, adj. Sy. dignus,
uærbtg.
Været, v. a. Sy. tueri, defendere, forsvare.
Være, s. Sy. = værre,
Værgar, s. (dial) custos, Mor, 3Særger;
girkko-værgar, Kirkevcerge.
Værgo, s. Sy. collare vimineum, quod rangi
feris immittunt, quando fune ducendi
sunt, et Baand af Vidjer, forn foettes paa
dienen, naar man stal lede den i Tgmme,
Væridet, v. a. Sy. comperire, animadver
tere, bemwrke, blive var.
Værjo, s. anna, id, quo nos defendimus,
Vcerge, Vaaben, v-Bærn; vanhurskesvuoÆa
værjoi bokte, 2 Cor. 6, 7,
Værjo, s. (dial.) catena, Hjæbe.
Værjodet, v. a. (værjo) armare, bevcebne,
ucebne,- go gievras værjoduvvum, Lue, 11,
21; værjodeket jeoaidædek, 1 Pet. 4, 1.
Værjodkættai, 1) car. verb. (værjodet) üben
at bevcrbne. 2) adj. vedf, -kættes, übe
uæbnet.
Værjolas, -laga, adj. = verjoi.
Værjosmattet, v. fact, (værjosmet) forsyne
med Vaaben.
Værjosmet, v. n. (værjo) blive beuæbnet,
blive forsynet mcd Vaaben.
Værjotesvuotta, -vuoda, s. (værjotæbme)
Übeoæbnet^eb.
Værjotet, v. a. = værjodet,
Værjotuttet, v. fact. (værjotæbme) ber^ve
Vaaben, afvcebne.
Værjotuvvat, -tuvara, v. n. (værjotæbme)
dearmari, ufocebne§, blive berpvet fine
Vaaben.
Værjotæbme, -tærne, ach. uedf. -tes, (værjo)
inermis, vaabenlos, vcergelos, forsvarslos.
Værka 1. værkem, F. Sv. locus, «M ten
toria sua ponunt Lappones, Plads, hvor
Lapperne slåa Telt, Teltplads.
Værkkot, værkom, v. a. = færkkot.
Værkot, v. a. H?,’. tentorium ponere, slaa
Teit op.
Væros-lodde, s. = vuokko.
Værotesvuotta, -vuoda, s. (værotæbme)
Skattefrihed.
Værotuvvat, -tuvam, v. subj. (værotæbme)
blive skattefri.
Værotæbme, -tærne, ach. vedf. -tes, (værro)
immunis, skattefri.
Væro-vulus, adj. ffattepligtig.
Værppo, værpo, s. = varppe.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0916.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free