Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Brödre. Af Jacob B. Bull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
240
jacob b. bull.
Von Gahn stod bleg. l)et blev saa stilt
derinde;
Von Staffeldt stirred ned, bestemt, men sky;
det var, som ingen kunde Udvei finde; —
da reiser han sig, gamle Björneby.
Hans venstre Haand bed fast om Högsets-
karmen;
hans krökte Rvg blev rettet, næsten rak;
med höire Haand han hug et Sidetag
i Herr von Staffeldt, saa det sved i Armen.
!,\ei hold naa Staffeldt! Jet/ har Ord i
Laget.
Den Skik, Du nævnte nu, maa være ny,
og aldrig blir den lier til Fölge taget,
saa længe jeg har Magt paa Björneby.
For Gjæst er Gjæst, om buden eller ikke,
og Krig er ikke Krig, naar Slag er slut.
Vi Normænd vi er vant at vente, Gut,
til fremmed Folk har faat sig Mad og
Drikke!»
Han gik fra Bord; han kom sig hen til
Skjænken;
lian fandt sin rustne Staburnökkel fram;
han drog paa Dör, mens Staffeldt der paa
Bænken
strög fort sit Skjæg og stirred efter ham.
Men kommen ud han snudde sig i Svalen:
»Gaa I og se, hvad Folket trænger til!
Jeg har da Bröd og" Smör og Sul og Sild;
vi berger Livet endnu her i Dalen!»
Da Gubben gik, saa reiste de sig begge,
den norske Staffeldt og den svenske Gahn
man saa dem fælles Vei mod Leiren hegge —
de gik saa langt i sunn, som det gik an.
Til venstre Staffeldt Kurs for Færden
sætter
i Staalfjærmarsch, en trodsig, stram
Gestalt,
til höire Gahn, en Kjæmpekrop, men halt,
og over begge — Glans af Stjernenætter.
De drog mod Sommerstuen der paa
Gaarden,
hvor vel et Hundred Månd af Hæren laa;
de traadte ind; det lyste rödt paa Aaren: —
de stansed begge ved det Svn, de saa:
Thi Gulvet rundt i Lys af Tyriflammen
sad Svensk og Norsk som midt i dybest
Fred;
af samme knappe norske Bit de bed
og nynned lyse svenske Viser sammen.
l)e kvak i liop ved Gahns og Staffeldts
Stemme;
de gjorde hastig, halvt i Skam Honnör.
Da hændte et, som Staffeldt ej kan glemme:
Von Gahn han snudde tungt og drog paa
Dör.
Der stod han længe still med fine fulde:
»Bror Staffeldt! Se, saa underbar en kväll!»
Og Staffeldt svarte kort og hæst: »Ja vel!
Det er saa klart; — vi faar nok mere
Kulde!»
Til næste Stue gik de. Der var stille.
De svenske »gossar» laa i Seng, paa Baar;
men bredved dem, paa Hahn og ussel Fille
laa slitne Normænd, blodende af Saar.
Der hörtes af og til et Stån i Rummet;
saa kom paa Norsk et stille Ord til Svar.
Von Staffeldt stod; von Gahn forsvunden
var —
han havde Folkefredens Röst fornummet.
Men kommen under Vinternattens Hvælving
han stanser, venter, raadlös rundt sig ser:
»Bror Staffeldt!» kom det som en dæmpet
Skjælving —
» mitt sjuka ben! Jag stöder 111ig på Er!»
Og Arm i Arm de tvende stilt sig fjerner
forbi den norske Bondes aabne Bur
i Nattemulmet af en stor Natur
ved Lvs af Nordens Himmels strenge
Stjerner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>