- Project Runeberg -  Ord och Bild / Tjugonde årgången. 1911 /
375

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjunde häftet - Lidt om barokkens sjæl. Af Hans E. Kinck. Med 1 billede

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LIDT OM BAROKKENS SJÆL

375

I sit væsen og udspring er, som
sagt, barokken et skridt fremover i
indivi-dualisvie. Av den grund blir bevægelsen
selvsagt kompromitterende for de mindre
aander, som i en stræng klassicism vilde,
om ikke hævdet sig, i alfald hat lettere
.for at skjule sig; og den er det ikke
bare for dem som er kunstnerisk
under-maals, men ogsaa for dem, som er det
moralsk og som karakter. Men barokken
kan ogsaa gaa over til at bli
kompromitterende for et helt folk, idet den
blotter det folks middelalder.

Paa fransk grund forhutles dens dybe
kunstneriske trang, slik den aabenbarer
sig i en fuldblods barok som Callot’s,
gennem hof-mæcenaters indflydelse; eller
den gaar boudoirets krav til haande,
som indfaldets og espritens kunst,
tæmmes, indsnævres i rococoens lek (Watteau,
Boucher); og i arkitektur blir den
lyst-pavillon’ernes og de stutsede hækkers
kunst. — I Spanien flk man, som
bekendt, inkvisitionens nat istedenfor
renæssance. Men saa flammed ogsaa
tilsidst retningens higen og idé op i et saa
vældig geni som Goya. Da det skedde,
var den bildende kunst i Italien
simpelthen himlet med Tiepolo’s svimlende
bravour: Bare et slitnet seil, som slaar
meningslöst i stormen.

Det er nemlig dette som er det
tragiske ved italiensk barok, at mens den
ifölge sit udspring torsted efter befrielse
og vilde det individuelle og særegne, og
der i grunden vagt foresvæved den det,
som Rembrandt’s intime kunst skabte
paa nordisk grund, saa skedde der det,
at just det enkelte menneske langsomt
blev borte, slugtes i de vældige
rumforhold og de store fagter, ligsaa grundig
som individet i middelalderens mörketid.
Den opnaade at sprænge antiken med
attityder og gester. Den kom i grun-

den tilslut bare til at præstere bevægelse
bort fra det trange. I fölge italiensk
folkenaturel blev det intime det intense. Det
blev intens bevægelse. Men bevægelsen
igen blev fart, jag. Og det var vel ogsaa
det, de mer praktisk anlagte skönaander
fölte, naar saa mange av dem opgav
den idéelle higen og vendte sig til
arkitektur, hvor de jo ved terræn-forhold
atter flk velgörende realiteter under
næve-ne og desuden holdtes i tömme inden
bestillingens ramme. Jeg mener at dette
tragiske for Italiens vedkommende til
syvende og sidst har en dyb, indre aarsag:
det folk mangled egen middelalder;
oven-paa romersk oldtid, hvis rester sived
simpelthen sporlöst væk paa grund av
keisertidens vetlöse race-blanding og
derav fölgende degeneration, gik
middelalderens aarhundrede med til en
biologisk akt, den nemlig paa de uensartede
elementer at låge et nyt folk, hvorav en
ny gemyts-eiendommelighed skulde
opstaa. Ingen særegen, frodig folkesjæl
hadde ytret sig i en fælles holdning,
eller ridset sit ansigt op, — hadde ikke
staat som stamme nogensinde mod
fremmede stammer. Og med en slik
uenergisk, vegetativ folkesjæl til baggrund
maa derfor en retning som barokken
straks udarte, paa grund av mangel paa
indhold; den er der for at tilta i
avmæg-tig inderlighed, i suget mod uendelighed.
Til det ender som et tomt gisp. —

Et saa psychologisk indfiltret og
centralt spörsmaal som barokken kan
selv-fölgelig ikke udtommes paa nogen sider.
Jeg har bare ved en lös kontur villet
antyde den retnings væsen og gang, slik
som jeg ser det. Fordi jeg nemlig synes
at forskernes öie her ikke har stirret did,
hvor egentlig aandsarbeidet foregaar og
nydannelserne gror.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:51:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1911/0435.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free