- Project Runeberg -  Ord och Bild / Tjuguandra årgången. 1913 /
424

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Ivar Aasen. 1813—5:te august—1913. Av Halvdan Koht

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

424 HALVDAN KOHT

vilde nøgjest med aa sette norskt namn
paa det danske bokmaale dei brukte,
surne tenkte dei skulde bøte paa det med
gamalnorskt. Like unyttigt maatte det
være ait. Spursmaale var um det fanst
noko levande norskt talemaalilande; utan
det kunde det ikkje bli noko norskt
bok-maal. Og det er væl verdt aa nemne,
at den fyrste statsmannen som freista
reise eit sosialt bondeprogram, — den
store nasjonale stridsmannen president
Christie, — han var den fyrste og som
skjønte, at paa det norske bondemaale
kunde ein bygge eit nasjonalt maal; med
den tanken heldt han i mange aar paa
med ei norsk ordsamling. Men ordbøker
skaper ingen bokheim. Det galdt um
aa ta aalmugesmaale i bruk, skulde det
bli ei magt i live.

Dette var det som kom, daa aalmugen
for aalvor reiste seg og vilde vinne
styres-magta i lande. Og det kom paa to vegar.
I den store bondeagitasjonen som gjekk
yver lande i aara 1830—32 ser vi gong
paa gong at bygdemaala trengde seg fram
i skrift. Og samstundes sprengde ein
flaum med folkemaal seg inn i sjølve den
norsk-danske bokavlen; her var det
Wergeland som løyste for han, serskilt med ei
rekke »folkeviser» i 1832. Dermed vart
det strid. P. A. Munch steig fram og
tala med lærdom imot denne fæle
maal-blandinga; han kunde ikkje bruke ord
sterke nok imot dette tiltake med aa ta
upp reine »pøbel»-former. Han kom paa
nytt dragsande med den gamalnorske
draumen; men han hadde visseleg ein
ny maate aa sette han i verk paa, —
han vilde bruke eit av dei bygdemaala
som hadde hälde best paa det
gamalnorske, og legge det under gamalnorsk
skrivemaate. Wergeland svara, og heldt
fram den retten som det levande
aalmuges-maal hadde. Han vilde gjerne med ein
gong ha tätt sjølve folkemaale til
skrift-maal, hadde han so sant visst at eit ser-

skilt norskt folkemaal endaa var i live;
det var med »bitter Klage i Hjertet»
han maatte nøgjest med berre aa hente
rikdom til skriftmaale ifraa folkemaale.
Talemaale var vigtigare for han enn ait
gamalnorskt.

Heile denne maalstriden sette kveik i
Ivar Aasen. Ait i fyrevegen var han av
fullt hjärta med paa bondepolitikken;
han var kry av aa være bonde, og vilde
ikkje änna være. No kom med ein gong
eit nytt bondespursmaal inn paa han, —
spursmaale um bondemaale. Han hadde
tidt kjent seg saara, naar maale hans vart
spotta, og han vart harm for
»pøbel»-skjelkorda til P. A. Munch. Han kjende
seg uppglødd av den norske maal viljen
hjaa Wergeland; men so visste han meir,
so han kunde ikkje bli staaande med den
tolmodige »reformasjonen» Wergeland
stridde for. Han som sjølv var
aalmuges-mann, kjende i seg den sterke vissa, at
aalmugesmaale var eitt yver heile lande,
og daa maatte det være raad aa bygge
eit bokmaal paa det.

I januar 1836, nokre maanader etter
hovud-innlegge fraa Wergeland, sette han
upp eit lite stykke »Om vort
Skriftsprog» . Det vart ikkje prenta den gongen;
men det staar no i 3dje bande av hans
»Skrifter i samling» som kom ut i fjor.
Her har vi rette upptake til den nynorske
maalreisinga. Her var det ein ny
maal-tanke som for fyrste gong fekk form;
her har Ivar Aasen vigsla seg til
livs-gjerninga si.

Vi ser i dette vesle stykke, köss to
store grunntankar møtest. Den eine er
den nasjonale tanken, — den at eit
sjølv-stendigt Noreg maatte ha sitt eige norske
maal, »eftersom dette er en Nations
fornemste Kjendemærke». Den andre er
folkestyretanken, bondetanken, — den
at grunnlova har gjeve folke magta, og
difor maa vi ha folkemaal til bokmaal.
Nokre maanader i fyrevegen hadde han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:53:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1913/0465.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free