- Project Runeberg -  Ord och Bild / Tjugufemte årgången. 1916 /
558

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Moderne norske skuespil. Av Einar Skavlan

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

558

EINAR SKAVLAN

her sikker, handlingen levende. Paa Det
norske teatret fik stykket desværre en
usikker fremforelse.

Og endelig ivinter har Nationalteatret
opfort Oskar Braatens nyeste skuespil
Borgen. En vis tendens, en eller anden lære
var der altid i Braatens stykker. I
»Borgen» var tendensen temmelig ensidig rettet
mot socialisterne. Skuespillet viste,
hvordan en god og klok arbeidsgiver, som hele
tiden bare vilde sine folks vel, blev
misforstaaet og mistroet, fordi arbeidernes
ledere bare vil ha agitation og kamp, ikke
virkelige forbedringer. Satiren i »Borgen»
var for grov til at virke; ogsaa her blev
det skildringen av miliö og figurer, som
reddet stykket. Nationalteatrets forestilling
vil især huskes for den ypperlige skildring,
August Oddvar gav av arbeidsgiverens sön,
den fordrukne studenten, som er sunket ned
til lassaron, men som har bevaret en
eiendommelig stolthet og adel i sin fornedrelse.

Oskar Braaten er ingen stor digter,
men en dygtig teaterskribent, hvis
karakterskildringer ofte har en egthet og finhet,
som forsoner med det lidt melodramatisk
letkjöpte i anlægget av hans skuespil.

Ogsaa Hjalmar Christensen skriver
sine stykker mer ut av iagttagelse og
erfaring end av digterisk inspiration. Det
betydeligste i Hjalmar Christensens
forfatterskap har hittil vært to romaner: den
sterkt fölte, selvbiografiske »Et liv» og
den stort anlagte »Fogedgaarden», en
kulturhistorisk menneskeskildring fra det siste
aarhundrede. Men han har ogsaa skrevet
en række skuespil — klare, men spinkle.
Din egen herre blev spillet paa
Nationalteatret for nogle sæsoner siden. Det
handlet om en ung månd med en næsten
sykelig sterk frihetsfornemmelse. Han orker
ikke at lægge baand paa andre; men han
hader ogsaa at være bunden selv. Ved
sin forelskelse i en pike under sin stand
er han blit avhængig av hendes far,
hotel-vert Litlevik, som Hjalmar Christensen har
utstyret med alle de laster, man beskylder
moderne bondedemokrati for. Litlevik er
hykler: avholds- og sædelighetsprædikant,
men liderlig; han er brutal og magtlysten.
I denne mands vold vil Johan Hadeln ikke
være; derfor dræper han sig selv.
Opfö-relsen fik sin störste værdi ved Harald
Stormoens mesterlige spil som Litlevik.

Ellers virket stykket mat og blev ingen
succes.

Meget större publikumsbeld hadde
Hjalmar Christensen med sit nyeste skuespil,
som blev opfort paa Nationalteatret siste
höst. Den nye bygd var et moderne
ingeniör-drama, rigtig efter opskriften: med strid
mellem sterke arbeidsherrer og dristige
arbeiderledere ■— med svig og
kapitalistintriger fra den ene ingeniörs side overfor sin
chef; og med en kamp mellem begge
in-geniörerne samtidig om svigerens hustru,
som chefen elsker. Der var mere
teaterunderholdning end literær værdi i stykket.
Egil Eide var en kraftig og myndig
direktor. Og den unge Gerg Egede Nissen
spilte hans forsmaadde, jödiske hustru med
en skarp og klar intensitet, en behersket
styrke, som gav nye bud om hendes evner
som karakterskuespillerinde.

Der kunde nævnes flere norske
skuespil fra den senere tid; men de
betydeligere av dem ligger flere aar tilbake, saa
de for plassens skyld ikke kan mere end
nævnes i denne oversigt. Der er
YViers-Jenssens gode og virkningsfulde norske
heksetragedie Änne Pedersdatter, hvor
Johanne Dybwad spilte titelrollen med en
sjelden glans av fantasi og tragisk höihet.
Der er samme forfatters muntre og mere
fordringslöse komedie Jan Herwitz. Der
er lyrikeren Herman Wildenveys svage,
men meget sympatiske lille realistiske
komedie fra det mörke Kristiania Lys over
land. Den blev opfört med betinget held
paa Tivoli teater. Derimot blev Björn
Björnsons pretensiöse, men litet
værdifulde skuespil Solen skinner jo spillet paa
Nationalteatret. Vilhelm Krag, som för
har skrevet en lystig og virkningsfuld
folkekomedie Baldevins bryllup, har tyndet
figurene ut i en ny komedie Slangen i
paradis, som gik paa Nationalteatret forrige jul.
Skuespil af forfattere som Kristian Elster,
Thorvald Aadahl og andre har ogsaa
vært opfört, uten at gjöre sterkt indtryk.

Blant landsmaalsforfatterne har —
foruten Oskar Braaten — Olav Hoprekstad
vist sig som en habil teaterskribent. Hans
bondeskuespil Björnefjell var koncist og
godt bygget. Og det sociale drama
Ingc-mäar Kvist var — trods det med en vis
ubehjælpelighet tok for mange emner op
til behandling paa en gang — et interes-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:55:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1916/0610.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free