- Project Runeberg -  Ord och Bild / Tjugusjunde årgången. 1918 /
54

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Ung norsk lyrik. Av Helge Krog. I. Herman Wildenvey

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HELGE KROG

gaat i lære hos Knut Hamsun, særlig
gjenkjende man den geläuftig snakkende og
sonort kaaserende tone, som var et av
Hamsuns fund. Men det hændte ogsaa
undertiden at eleven overgik sin mester
og sprængte alle forbilledelige rammer.

Der er en eiendommelige moderne
følelse og tone i Hamsuns digte, som
nødvendigvis matte slaa sterkt an paa enhver
ganske ung poet: sorg og vemod krydses
lunefuldt med et gudsforgaaent letsind og
en likevægtig munterhet, som gir digtet en
realistisk intimitet og en dobbeltklang, som
er det moderne sindsliv egen. Naar det
gjælder Wildenvey kommer desuten den
ting til at der bestaar et helt oprindelig
og nært slegtskapsforhold i temperament
og aandsretning mellem Hamsun og ham.
Og læsningen av Hamsuns digte har
derfor sikkert utløst hans poetiske evne
tidligere end det ellers vilde sket.

Og fornyelsen bestod da, trods
Hamsun, i det som vel er kjernen i al poetisk
fornyelse, nemlig i en oprindelighet, der
former sig som en sammensmeltning av en ny
melodi og en ny naturlighet i uttrykket,
en ny mundtlighet. Wildenveys vers
snakker og synger paa en gang. Han er
artist i ordets egentligste forstand, versene
er hans element, linjerne slynger sig
ubesværet, slentrende sammen till ømme
harmonier eller friske, anskuelige
tankebilleder. Rim og rytme falder ledig og
selv-føgelig ind, lekende og kjærtegnende, og
det er altid den naturligste vending han
vælger, ofte ordret fra dagligtalen, gjerne
fra gatens eller kafeens nyeste jargon.

Ta som eksempel disse linjer av den
muntre og godmodige lille anekdote »Oü
est — »:

En rigtig fornem ven jeg har,
berømt og rik og stor.
Han tænder flot en dyr cigar,
mens jeg som tiest tiltakke tar
med Tolstoy og Motor.1

Han vanker paa en fin kafé
og spør: Oü est la femme?
Nu sidst han hadde Thinka med
og Thinka, gud, hvor hun kan le
og smile sødt mot ham.

Men Thinka kjender jeg saa vel
hun laa mit hjerte nær . . .
En yndig tingel tangel-kveld,
en cirkusnat den smaa mamsell
jeg fik saa kjær, saa kjær.

1 Kjendte tarvelige cigarettnerker i Kristiania.

Eller endnu bedre det lille pudsige
Selma, hvor folkevisens tone saa
ynde-fulldt krydses av et gutteagtig humör:

Og det er liten Selma,
hun er ærlig værd en sang.
Det er hende, som jeg elsker,
det er Selma dennegang!

Hun var vaarens unge Selma,
som fra himlen i sit blik
drysset nye, gyldne stjerner
over hver en vei, jeg gik.

Hun har sværmet gjennem hager
og i sommermarkens grøn.
Hun har lært i livets skole
at bli svigefuld og skjøn.

Og hun synger glade sange
om en kjærest hist og her,
og det er mange, mange,
som har Selma mægtig kjær.

Og jeg elsker ogsaa Selma,
skjønt hun bryr sig nix om mig;
men det er det samme pokker,
for jeg elsker hende jeg! ...

Og gud bevare Selma!
Det blir al min salmesang.
Navnet skjæmmer ingen,
det er Selma — denne gang.

Men han anslaar ogsaa ganske andre
strenge — og strenge som man efter det
jeg hittil har citeret mindst av alt skulde
vente at se berørt. Som i disse skjønne,
stilfærdig-melodiske strofer av »Æventyr
til Ellen»:

Du kjære, lille pike, som ligger og skal dø,
la mig digte dig et æventyr, — det sidste.
Du skal snart fa seile, seile paa en stor og

ukjendt sjø.
Og din bååt skal bli din blomsterhvite kiste.

Og saa lander du langt henne under himlens
palmekyst,

hvor den mindste vekst er skjøn som hele verden.
Og en vogn av diamanter kommer rullende saa tyst
og henter dig til guldgatefærden.

Og himlens heste traver med din dyre lille vogn,
og guld og stene gnistrer under perleportens bue.
Og du tror det er en kirke i St Peters eget sogn,
naar du skuer himlens fattigste og allermindste stue.

Og himlens himmel bølger som et silkehav
omkring,

og nye stjerner leker snedriv gjennem kvelden.
Og blomsterskoge suser, og smaa engles

palmesving
vifter duft til dine sanser, kjære Ellen!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:56:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1918/0070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free