- Project Runeberg -  Ord och Bild / Tjuguåttonde årgången. 1919 /
115

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Björnsons »Over ævne». Förste og andet stykke. Av Kristian Elster. III—V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BJÖRNSONS »OVER ÆVNE»

skulde komme med blomsterne som ban
pleier. Men da han kommer har han ingen
blomster. »Men jeg har noget andet til dig
idag», sier han. »Har du?» spör Klara
— og der gik over fru Dybvvads ansigt
som et vindkast av ångst, — hele sit liv
lever hun i bæven for hvad han næste
gang vil bringe, for hvilke himmelspændte
stunder der nu skal gjennemleves.

Indtrykket er saa sterkt at en fortaper
sig i fölelsens styrke, i fremstillingens
helhet og glemmer alle detaljer, alt det uhyre
arbeide som ligger under. Hver bevægelse,
hver betoning, hvert uttryk er
gjennem-tænkt og provet, för det er föiet ind som
led i den samlede fremstilling. Og alt
dette gjennemlevet og gjennembævet av al
den smerte som er i rollen. Det er en
kunst som kræver den höieste anspendelse.

Sangs rolle er overmaade vanskelig.
Vi har hort saa meget om ham för han
kommer ind paa scenen, at det förste
indtryk ikke kan bli andet end en skuffelse.
For hverdagsligt mot det usedvanlige vi
venter os. Han maa ikke i nogen
henseende virke almindelig, og dog skal han
være likefrem og naturlig.

Halfdan Christensens styrke er netop
hans naturlighet. Han er jevn og undgaar
al forkyndende patos. Men han er ikke

dristig nok i sin kunst, han vaager sig ikke
langt nok til og blir med sin forsiktighet
ikke ualmindelig nok. Fahlström, som för
hadde rollen, var sterkere, heftigere,
usedvanligere, men hans fremstilling blev
skjæm-met av noget salvelsesfuldt, prestelig
selvgodt. Christensen virket sandere, mere
menneskeslig, mere hjemme i stuen og det
betyr til syvende og sidst mere. Han faldt
litt for rollens lyrik, det blev stundom litt
for lyse toner. Der var ikke dybde nok,
ikke den rette underklang av selsom magt
i hans ord. Længst naadde han i scenen
med Klara, der hvor han takker hende,
her var der fylde i hans ord, styrke i
fö-lelsen, her var det usedvanlige.

August Oddvar og Aagot Didriksen
spilte begge smukt og fint som barnene,
de faar godt frem söskendeforholdet og der
er det opspilte, sjæielöftede over dem; men
begge, og særlig Oddvar, naar dog
længere frem i andet stykke.

Prestescenen gaar godt, med det
dæmpede humor som her er det rette. Fra
förste gang stykket gik, savnes sterkt
Klausens milde og værdige bisp. Til
gjengjæld har Eides fremstilling av Bratt
vundet i dybde og styrke med aarene, den
er blit roligere og enklere, men av
sterkere virkning. Han viser allerede fra för-

OVER ÆVNE, FÖRSTE STYKKE, ANDEN HANDLING, FJERDE MÖTE.
NATIONALTEATRET I KRISTIANIA.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:57:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1919/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free