- Project Runeberg -  Ord och Bild / Tjugunionde årgången. 1920 /
431

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Norske helleristninger. Med et tydningsforsök. Av Just Bing

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Norske helleristninger

svenske solguden och den svenske Tyr»
(1906). Men navnets oprindelse er her
en tvilsom grund at bygge paa. Det er
en tryggere vei at se paa gudens
attri-buter og hans skikkelse, og her viser Tyr
einhenör tilbake til Thors engel hos
Lapperne og til solgudens
(hammergudens) enarmede fölgesvend paa
helleristningerne. Til Tyrs navn skal vi straks
komme tilbake. Men der er vigtige
problemer som först maa löses.

Vi har om jeg saa maa si ved et
spring faat et ben paa hver side, men
vi har ikke banet klar vei mellem
Cæsars Luna og Tacitus’s Mars (Tyr). At
Tyr hos Tacitus kaldes Mars kan bare
bety at han er opfattet som tilsvarende
til Romernes krigsgud. Og der er et
sted i Tacitus’ Annaler, som bestyrker
dette. Tacitus fortæller her (XIII, 57)
om ett slag mellem to germanske
stammer. De hade viet sine fiender til Mars
og til Merkur, og derfor blev der et
frygtelig mandefald. Dette maa være slik
at forstaa at den ene stammes krigsgud
er Mars (Tyr) og den anden stammes
er Merkur (Odin). Der synes da
virkelig at være et godt stykke mellem
maa-nens guddom och krigsguden.

Men der findes en mellemstation
mellem dem. Soldater i en frisisk
hæravdeling i England har reist et alter, hvis
indskrift er bevaret. Det er reist for
Mars Thingsus og hans to »alaisiager»
Beda og Fimmilena. Disse to
under-guddommer er forklaret derved at
Friserne hadde to ting som het Bedelthing
og Fimelthing. Denne Mars er altsaa
tinggud, og vi kan forklare os at tingets
gud blir krigsgud, naar vi læser
Tacitus’s skildring av et germansk ting.
Mændene möter der fuldt væbnede og
de slaar paa skjoldene for at tilkjendegi
sit bifald. At Tyr er tinggud kan vi
ogsaa slutte av det tyske ukedagsnavn
Dingstag ved siden av Diestag — det

Alter for Mars Thingsus
ved Hadrians vold,
Engla n d.

almindelige Dienstag er bare en
sammenblanding av dem begge. Tyr har
altsaa hett Thingsus foruten at han har
hett Tyr. Og han blir krigsgud, fordi
han er tinggud, han blir Mars, fordi han
er Thingsus.

Nu fortæller Tacitus at Germanerne
holdt ting ved nymaane og fuldmaane,
for den tid, mente de, varslet mest held
for deres foretagender. Vi kan da
forstaa at maanens gud kan bli tingets gud.
Maanens magiske indflydelse synes at
være rotfestet i folkets tro, og troen paa
denne maanens trolddomsmagt synes her
at ha været bestemmende. Men netop
det trolldomsagtige som er knyttet til
maanen kan her ha faat uttryk paa en
anden maate. Vi har en notis hos
Stra-bon (citeret i Useners »Götternamen»

431

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:57:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1920/0471.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free