- Project Runeberg -  Ord och Bild / Trettionde årgången. 1921 /
430

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Arne Garborg 1851—1921. Av Olav Midttun

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Olav M idt tun

livshöve. Det har pint han at han sjölv
for heimanfraa, svikta ætti og garden,
og han har atter og atter bede far sin
um tilgjeving. Fyrst heime i eit
fredsælt arbeid i naturi er det full samklang
hjaa mannen, og daa vil det vera höve
til aa skapa ein heilstöypt, rotvaksen
kultur. I byen vert ein rotlaus og heimlaus.

»Me Bönder er paa ein serskild Maate
bundne til Jordi; riv me oss lause fraa denne
Livsgrunnen vaar, so fær me alltid ein Stans
eller Stur i Vokstren.

Bygata kann vera gild. Men ho er kje
til aa slaa Rot i. Eg med min Fante eller
Viking Hug til aa flakke og flytja skulde kunna
trivast med aa skifte Bustad tri-fire Gongir
um Aare, som Byvis er; men nei. Inst inne
höyrer eg til dei buande; er Bonde.

Bymannen er heime kvar han kann faa
sett upp sine »Möbler»; for Bonden er Heim
noko meir. Heim etter hans Tanke er fast
Bustad paa eigen Grunn for honom og Ætti
hans ut gjenom Tidine; eit Ætte-Rike er
Heimgarden med Aaker og Eng og Elv og Skog,
med Bu og Bygnad for Folk og Fe, med Tun
og Tuft og Lödu og Loft; alt er tilvant og
innlivt, so Kui kjenner sin Baas og Hesten sin
Stall; kvar Haug og Högd hev Namn; og
Segnir vil svive um Haug og um Heller. Og
Minne liver fraa Ætt til Ætt og gjev
Saman-heng millom det som var og er og det som
koma skal. Gardane hadde daa au fraa ga
malt ein Tuftekall eller eit Tun-tre ; og månge
Stadir gjekk Gardvorden og træla og drog til
Hus Ætt etter Ætt utigjenom. Slikt eit Rike
er det me kallar Heim. Og difor kann
Bymannen vera so rik og fjong som han vera vil
og heite so tyskt at det smell: er me so sant
oss sjölve, so er me Adelsmennar mot honom
i ali vaar Armod». (Kolbotnbrev.)

Difor har Garborg streva mykje med
aa faa landsfolket, böndene, til aa vera
seg sjölve og byggja ein sjölvstendig
kultur. Han har gjort mykje til aa
reisa »Det norske teatret», og han har
öfra mykje paa maalagitasjonen, baade
til aa upplysa landsfolket og strida mot
faakunna og motviljen hjaa byfolk. Men

mest har han der gjort med sitt eige
maaldyrkingsarbeid, at han sjölv har
nytta heimemaalet sitt og lyft det upp
til eit fullgodt aandeleg instrument. Det
har ikkje alltid vore so lett, og det har
mång ein gong kravt mykje arbeid. Men
det har ogso tvinga han til aa skriva
klaart og greidt, og tenkja sine tankar
um att, og ikkje nytta yverlevera frasor
og vendingar. Samstundes har det vore
ei diktarisk frigjering for han, og gjeve
han eit rikare, friskare, meir nyansera
maal. Med si store maalkunst, fine
dikting og kvasse tenkjing har han ogso
med sitt livsverk gjort folkemaalet kjent
og skapt vyrdnad for det og gjeve det
större livsrett til kulturmaal. Eit godt
dome paa det har ein i den framifraa
umsetjingi hans av Odysseen som kom
19x9.

Garborg har i det heile skapt glede
og glans yver bondelivet og jordarbeidet,
lyft bonden upp till meir sjölvvyrdnad
og gjort ungdomen glad i heimen og
jordi. Han har gjeve dei positiv
rett-leiding i det religiöse, og han har vore
med og spreidt moderne tankar rundt i
landet. Han har vekt folket til
sjölv-tenkjing, og med ei uvanleg stilistisk
evne aalmenngjort dei vandaste emne,
klaarlagt dei og gjort dei einfelde og
tydelege. Han har vore eit vake
sam-vit og havt eit glögt auga til aa kjenna
og sjaa veilor og brester hjaa folket sitt.
Han har gjeve tru til landet og von til
arbeidet. »Rikt er Lande, og rikare vert
det», segjer han til slutt i
»Knudahei-brev», naar me berre dyrkar og stellre
det. Og han samlar litt av det han har
vilja naa med livet sitt i desse ordi:

»Den vonde Tidi, daa Folke var framandt
heime, og Ungdomen römde, og Fedrar og
Mödrar gjekk tröytte og aaleine paa vanstelte

Stur—något hämmande. Fjong—elegant. Umsetjingi—översättning. Vand—svår. Glögt—
skarpt. Veilor—fei.

430

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:58:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1921/0474.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free