- Project Runeberg -  Ord och Bild / Trettioförsta årgången. 1922 /
379

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjunde häftet - Norsk skjönlitteratur 1921. Av Ronald Fangen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Norsk s k j önlitter attir / g 2 /

minister; det maa man unde hæderligheten.

Hittil har Elster udmerket tak paa
skikkelsen og man læser om ham i et
slags gjensynsglæde: dette fuldvoksne, i
bund og grund retskafne mandfolk er saa
snart det ikke gjælder forretninger et
fuldkomment barn, en dilettant, ubevisst, med
stolthet en feig bandit, ansvarslös og lumpen.
Aggi gjennemskuer ham, de har et slags
opgjör, og den kloke, levende piken sier
det til ham: »Du er retskaffenheten selv.
Du er til at stille ut av brahet. Du gjör
din pligt som et lys. Du er guld tvers
igjennem. Du har ikke noe hjærte.»

Hele denne förste del er efter mit skjön
udmerket, — naar jeg altså undtar det
indledende kapitel. Her har Eister utlevert
en type og gjort det med fin kunst. Og
her har han med stor kraft og varme git
en briljant kvindeskildring.

Resten bryr jeg mig mindre om, men
der er hele veien udmerkede ting.
Overbevisende fortæller Eister om den iskolde
ødslighet som omsider indhenter den
retskafne Bernhard Römer. Derimot
imponeres jeg ikke et øieblik av den
»naturdyrkelse» han troster sig med, og jeg tror
ikke paa den. Römer indser at han har
tat feil, at han har gjort gält, — og med
den erkjendelse er romanen slut; hvad han
troster sig med vedkommer os egentlig slet
ikke. Det eneste som vedkommer os er
at han til syvende og sidst blir et menneske.

Eister har saa meget at fare med,
meget indhold, evne til medlevelse, et vaakent
sindsliv, stoffet er som oftest i orden i
hans böker. Men han slurver utilladelig,
og i de sidste aar har han tillagt sig en
maate at skrive naturlig paa, som virker
stik mot sin hensigt: affektert. Og at
affektere naturlig stil er saa væmmelig at
han bör overlate det til de forfattere hvem
det overhodet ikke kan skjæmme.

Gabriel Scotts nye bok er et eventyr
med brodd. Vorherre og St. Peder tar
sig en tur til jorden. Det har de jo gjort
för i mange baade gode og daarlige böker.
Her kommer de til jorden paa St. Peders
initiativ. Han vil vise Vorherre alle de
taabeligheter han har begaat da han
indredet denne menneskenes bolig. St. Peder
lider av den konfuse reformiver, som ikke
er nogen ukjendt foreteelse her paa jorden,
og Vorherre er en sagtmodig motstander

Nils Kjær.

og opponent: han lar St. Peder faa sin
vilje i alle ting, reform efter reform blir
gjennemfört, saa den revolutionslystne
dör-vogter i Himmerik straks kan faa se
virkningen av sine verdensforbedrende indfald.
Alle som et falder de uheldig ut og St.
Peder reiser tilbake til Himmerik
overbevist om at Vorherre har indrettet alt
viselig, — og med den urokkelige beslutning
at teologer skal han ikke slippe ind gjennem
den port som han og han alene er sat til
at vogte.

Nu maa man jo si at Gabriel Scott
ikke har store forestillinger om St. Peders
aandsevner, de mange aarhundreder i
Paradiset har ikke virket utviklende paa hans
intellekt, han er en direkte dumpap, en
konfus, kranglesyk og indbildsk fusentast,
altsaa ikke ulik mange velkjendte
verdens-forbedrere fra vore nærmeste omgivelser, —
og Vorherre faar nokså mange letkjöpte
seire. Men Vorherre og Gabriel Scott gjör
os delaktige i megen sund og sikker
livsvisdom. Der sies mange forstandige, mange
dypsindige ting i denne bok, hvis eneste
feil er dens omstændelighet.

For mit vedkommende gir jeg ogsaa
gjerne baade forstanden og forkyndelsen
for alle de pussige indfald og for al den
poesi som findes her. Man kan av og til
bli lei av snakket, men faar saa straks
erstatning i form av et morsomt paafund,
et likefrem rorende billede, og äller bedst:
nogen sider ægte og höi poesi ... En
charmant bok.

3 79

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:58:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1922/0419.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free