- Project Runeberg -  Ord och Bild / Trettiotredje årgången. 1924 /
352

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjunde häftet - Sagan om Josef og Asnat. Fra oldnorsk ved Ingeborg Möller

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I det tredje av de hemmelige
rummene var næsten alt det gode og
kostelige, som grodde der i landet, og det var
urtekammeret hennes, og der varet og
gjemte hun alle slag krydder.

I de syv andre av disse kleverne
eller hemmelige rummene bodde syv
storfagre jomfruer, som var henne til
daglig tjeneste.

Heller ikke de var sett av eller havde
talt et ord med nogen karmann, hverken
voksen eller småsvein.

Og i selve Asnats sovekammer var
tre fagre glugger, en stor
mot aust og en i sör og en
i nord.

Og i denne kleven stod
en seng, så lystelig og
staselig at skue, som var den
laget av röde gull.

Den var tjeldet med
gull-vevde purpur sparlaken, og
sengklæderne var av fineste
ull, farget i hyacint og
purpur, og her sov hun alene.

Ved den sengen havde
aldrig nogen mann sittet.

Rundt om dette
underfulle hus var en stor hage,
og muren omkring den var hög og
laget av firkantet stein.

Til denne garden förte fire jernporter,
som fire vel vepnete og fræge unge
menn stod ferdige at verge til hver tid.

Til högre i hagen var en fagert
flytende å og en fager innsjö, så skjær og
klar, at vel kunde alle de trær, som der
var plantet, speile sig i den, og de var
fagre og frydelige at se på.

Asnat var megtig som Sara, fager
og frid som Rebekka, ven og yndelig
som Rakel.

Josef sendte nu bud til Potifar, at han
vilde gjeste ham i hans hus, og Potifar
tok mot sendebudet med stor fagnad.

Han sagde til datter sin, at nu mune
Guds megtige mann Josef komme, og
ikke vilde det være ham imot, om hun
giftet sig med ham.

Ved disse ord blev Asnat storlig
vred og sagde, at heller tenkte hun at
gifte sig med Faraos sön enn med en
hertatt kotkarsön, ti det hövet bedre
med hennes magt og stand.

Og rett som de talte slik, blev det
sagt dem, at nu kom Josef.

Da gikk Asnat straks op i lofthuset
i sitt eget herberge.

Josef kom da akende i
kongens vogn, som helt
glödet av gull.

Fire hester drog den, kvite
som snefanner og beislet
med gullbisler.

Josef var slik klædd, at
han havde allkvit kjortel av
bjart ull og derover en
gull-vevd purpurkåpe.

På hovedet havde han
krone og syv av de dyreste
ædelsteiner satt i krans på
kronen og over dem var
merket de syv gyldne
him-mellys.

I hånden holdt han den kongelige
riksvånd og også en oljevånd med store
og fagre frukter.

Da gikk Potifar og hans husfrue ut
og böiet sig för Josef og tok i alle måter
sömmelig imot ham.

Derefter trådte Josef inn i hagen, og
straks lukket alle porterne sig.

Nu så Asnat ut gjennem gluggen på
herberget sitt, og da hun fikk se Josef,
harmedes hun over de ord, hun havde
talt om ham og sagde til sig selv:

»Se, solen selv er kommet i sin kjerre
fra himmelen og ned til oss!

Ikke visste jeg, at Josef var Guds sön,
og hvor i verden fins en mann så fager,

352

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:59:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1924/0392.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free