- Project Runeberg -  Ord och Bild / Trettiofjärde årgången. 1925 /
504

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Fra hovedjæger til gentleman. Et avsnit av den menneskelige dannelses saga. Av Alexander Bugge

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Alexander Bzigge

Richard Lövehjertes segl.

fra sin tidligere ubemærkede stilling og
begynder at dyrkes for sin egen skyld
og ikke bare som hustru og mor. I
omgang med hende begynder mændenes
værste kanter at slipes av. Idealet blir
at være »hövisk», d. e. at ha hofsæder
(fransk courtois).

At tilhore krigerstanden blir nu ikke
bare en forret; det blir en hæder som
medförer pligter. Rytteren blir til
ridder. — Denne betydning får nu det
lat. miles; fr. chevalier og tysk Ritter
betyr også egentlig »rytter». — Den
gamle skik höitidelig at overrække de
krigerske våpen til den unge blir
omvævet av nye symbolske ceremonier.
Först tjener den unge adelsmand sin
læretid ved hoffet hos en stormand og
lærer sig höviske sæder. Så kommer den
store dag da han skal omgjordes med
sverd og bli slåt til ridder. De gammel
germanske ting er forlængst gåt av bruk
i Vesterlandene. Dette foregår derfor
ved andre store höitider, helst når
fyrstelige personer blir gift, döpt eller får
ridderslaget. Da blir gjerne på én gang
mange unge mænd slåt til ridder.
Kvelden för den höitidelige handling tar den

vordende ridder like ens som Harald
Hårfagre og de gamle Chatter et bad
og avtvætter dermed sit gamle
menneske. Derefter blir, ialfald i England,
hans hår skåret fra issen, — likeledes,
mindes vi, en ældgammel skik. Så iförer
han sig en hvit klædning, dåpsdrakten,
og går til kirken, der han lægger sine
våpen på alteret, og holder stående om
natten vakt over dem. I kirken blir
våpnene viet av biskopen eller præsten. Så
blir han næste dag höitidelig ifört sin
rustning. En ridder sætter på ham
sporerne, tegnet på hans værdighet, en
anden iförer ham brynjen og sætter
hjelmen på hans hode. Så kommer selve
ridderslaget, ledsaget av någen manende
ord om bare at gjöre det som höver for
en ridder, og den nyslåtte ridder
avlæg-ger selv på gammel vis löfte. Han lover
dog nu ikke længer at dræpe sine
fiender, men at være tro mot sin herre,
höimodig, ædel, gavmild, hövisk og
ærekjær, våge livet for den katolske tro og
værne om enker och faderlöse.
Ridderslaget blev næsten til en ny dåp,
indvielsen til et nyt liv.

Ridderskapet er blomsten av
middelalderens kultur, i det finder en krigersk
og impulsiv tid sine höieste idealer.
Ikke for intet er »ridderlig» den dag
idag et hædrende ord. Ridderskapet blev
til et kristent brorskap som omfattet
adelsmænd hele jorden over; — for det
var et særsyn at en uadelig blev slaat
til ridder. —

Ridderskapet opstod og naadde sin
höieste utvikling i Frankrike. Men det
er ikke tilfældig at Normandie er dets
egentlige vugge. Normannerne var jo
ætlinger av de gamle vikinger. Men i
vikingetidens krigersamfund, som
Joms-vikingerne og vikingehæren i Vesteuropa,
blev det til krigerne stillet mange av de
samme krav som siden til ridderne. Til
Jomsvikingernes samfund gav bare mand-

504

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:59:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1925/0554.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free