- Project Runeberg -  Ord och Bild / Trettiofjärde årgången. 1925 /
618

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Strømninger i nynorsk tonekunst. Av Reidar Mjøen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Reidar Mjøen

David Mo nr ad Johansen.

Forøvrig falder den væsentlige del av
Schjel-derups produktion indenfor det
musikdramatiske felt; der foreligger fra hans haand
en række operaer, hvorav flere med held
har været opført ved musikscener ogsaa
utenfor Norge. Den betydeligste norske
symfoniker efter Sinding er imidlertid som
ovenfor nævnt Hjalmar Borgstrøm.

En yderst sammensat, en fint
differen-tiert natur, paa samme tid lyriker og
romantiker av følsomste sjælelige gehalt, og
en intelligensmusiker, som dyrket den
literære detalj i sine programmatiske sujetter
med djerv og maalbevist konsekvens. Som
sensitivt, nervøst detaljerende instrument
staar hans orkester kanske uovertruffet for
tiden baade i norsk og nordisk tonekunst.

Det betydeligste verk fra Borgstrøms
haand er symfonidiktningen Tanken. Hvad
dette verk fremstiller eller søker at
fremstille i toner er noget høist særeget og
usædvanlig indenfor den programmatiske
musiks literatur og kjendetegner
komponisten som en landsmand av de store,
idealistiske diktere Henrik Wergeland og
Henrik Ibsen. Det steile og høit stræbende
sujet for kompositionen er intet mindre end
en skildring av tanken som en gåve fra
gud til menneskene og denne gaves
tragiske skjæbne og gradvise nedværdigelse i
verdensutviklingens lop. Ved en like
suveræn som glødende intens behandling av
orkestret og dets virkemidler formaar kom-

ponisten at holde tilhørernes interesse for
det vanskelige, abstrakte emne høit oppe
gjennem alle verkets syv satser eller
avdelinger.

Ogsaa til sine øvrige symfoniske verker
hentet Borgstrøm sine inspirationer fra
lignende høie sfærer, fra Jesu lidelseshistorie,
fra Shakespeares Hamlet, fra Luthers liv
og gjerning, eller fra et av Ibsens
skuespil »John Gabriel Borkman». Hans
betydelige produktion omfatter forøvrig flere
kammermusikverker og en stor mængde
sange, som synges meget ved konserter
baade i og utenfor Norden.

Borgstrøms uventede död den 5. juli i
år efter et kort sykeleie vakte almindelig
sorg og deltagelse over hele det musikalske
Norge. En række mindekonserter har vært
avholdt for ham i Oslo under stor tilslutning
fra publikum. Også vor musikalske kritik
har lidt et smertelig tap ved Borgstrøms
bortgang. Han var ansat som musikanmelder i
»Aftenposten» og utøvet fra dette store blad
en høist gavnlig indflytelse på byens
musikliv og på publikums musikalske smak.

Skjønt et norsk præg, saavel rytmisk som
melodisk, er tilstede baade hos Schjelderup
og hos Borgstrøm, er der relativt litet av
nationale særtræk og eiendommeligheter i
deres musik. Begge sogner som flerheten
av norske komponister av deres generation
til den moderne tyske efterwagnerske stil.
Siden Grieg har idetheletat den videre
utvikling av en særnorsk retning i musiken
staat temmelig i stampe. Den store mester
har vist sig vanskelig at komme utenom.
De fleste forsøk paa det har uhjælpelig
havnet i et mer eller mindre utpræget
epigoneri. Den unge komponist av hvem man
tør vente en virkelig fornyelse av vor
musik i folkelig national aand er David
Monrad Johansen (f. 1888).

Sit gjennembrud som særpræget norsk
tonedikter feiret Monrad Johansen for et
par aar siden ved et stort anlagt verk for
mandskor, »Draumkvee», bygget over en
folkevisediktning fra en av vore dalfører,
et gammelt middelalderlig kvad eller
pas-sions-dikt, som skildrer en ung mands
ekstatiske vision av det hinsidiges rædsel og
salighet i en række syner, mindende om
Dantes »Inferno». I denne komposition
er folkevisens aand og tone truffet med
en musikalsk indlevelse og fantasi, som
virker aldeles slaaende i sin friske og op-

618

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:59:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1925/0672.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free