Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Fridtjof Nansen. Av W. Werenskiold
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fridtjof Nansen
Iskoss hult ut av den varme sjoen. Skisse av Frithiof
Nansen. 1882.
til en ubebodd kyst, uten forbindelse
med verden, og de slitne og sultne folk
måtte gå den snareste vei tilbake igjen
over isen. I vore dager er forholdet
endel forandret, efterat Angmagsalik, den
eneste eskimobygd på østkysten, er
kommet i regelmessig, årlig forbindelse med
Europa.
Det vanskeligste ved planen var å
komme iland på østkysten. Her går
nemlig en strøm sydover langs land,
som fører med sig svære masser av grov
gammel polaris. Der var i tidens løp
gjort en rekke forsøk på å komme iland
på den sydlige del av østkysten, men
uten hell. Lenger nord er forholdene
noget anderledes, og der er lettere å
komme inn til kysten. I 1777 kom hele
hvalfangerflåten fast i isen på Grønlands
østkyst, 320 mennesker omkom, men
15 5 drev på isflak langs kysten og rundt
Kapp Farvell og blev reddet. I 1868
gjorde den tyske nordpolsekspedisjon
under ledelse av Koldewey samme reise;
et av fartøiene, »Hansa», kom fast i
isen, blev brukket ned 19 oktober, men
besetningen drev på isflak og blev
reddet på sydvestkysten, efterat de hadde
61
passeret Kapp Farvell 13 juni 1869.
Gjennem denne uhyggelige isstrøm
skulde nu Nansen og hans folk slite sig
frem med to små båter, efterat de var
gåt fra borde ved iskanten. Det så ut
som om de skulde kunne ro ret iland,
men strømmen tok dem og kjørte dem
langt sydover, engang holdt de på å
drage tilhavs, men de klorte sig iland
og rodde nordover til de syntes de var
kommet passe langt til å begynne turen
innover isen. De lagde båtene op ved
strannen, og lagde i vei med kjelker og
ski. De gjorde den uhyggelige
opdagelse, at der ikke fandtes fedt i
pemmikanen, det tørrete kjøtt som de
hovedsagelig skulde leve av. Derfor fikk de
for snaue rasjoner, og var sultne
bestandig. Omsider kom de over landets
høiderygg og fikk medvind; i rasende
fart gikk det da nedover til vestkysten,
som de nådde ved Ameralikfjorden. Her
gjorde de sig en liten båt av
presenninger og vidjekvister, og Nansen og
Sverdrup rodde ut til den danske
han-delsplass Godthåb, En båt blev sendt
efter de 4 andre, og det første disse
gjorde, var å koke smørgrøt i svære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
