- Project Runeberg -  Ord och Bild / Trettiosjunde årgången. 1928 /
153

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Ledende idéer i Henrik Ibsens diktning. Av Sigurd Høst - Två dikter. Av Thomas Hardy. I svensk tolkning av Gunnar Mascoll Silfverstolpe - Skilda i döden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ledende idéer i Henrik Ibsens diktning

bli ødelagt når han nu trådte frem og tok
ali hennes skyld på sig. Det trodde hun
usvikelig på, de t var den uendlige
kjærlighet hun hadde drømt om, det vidunderlige.
Som en helgenglorie hvelver denne drøm
sig om Noras fine, lille hode, og hun vies
inn til samliv med drømmerne av Ibsens
egen ætt. I den høieste ekstase drages hun
mot det på samme tid vidunderlige og
forferdelige som blir undergangen.

I »Vildanden» får vi tydeligere enn
kanskje nogen steds gløtt inn i det indre
tankeliv, hvorav Ibsens diktning er
utsprunget. Det handler om drømmen, det
skjønneste i livet, men også det farligste. Vi
ser hvorledes personene er Henrik Ibsen
selv mangfoldig spaltet; vi gjenfinner ham
i Gregers Werle som i Relling og ganske

sikkert også i Hjalmar Ekdal. Hjalmars
lyriske åre henger nok sammen med
skal-degaven hos hans skaper. Jeg har ovenfor
nevnt hvor fremherskende den tanke var
hos Ibsen fra ungdommen av at ethvert
menneske har en guddommelig gnist å
verne, en drøm å leve for. I »Vildanden»
finner vi denne tanke igjen — men vrengt
om i heslig karikatur. Gjennem Relling
lar Ibsen den hellige gnist erstattes av
livsløgnen. En så bitter livsvisdom når
ingen som ikke har loddet dypt i
menneskesinnet. Og når vi erindrer at det er
»Brand»s dikter som gir oss denne lære,
begynner det å demre for oss hvad den
mann har gjennemlevet av sjelelig kamp
og angstfull selvprøvelse.

TVÅ DIKTER
Av THOMAS HARDY

I svensk tolkning av GUNNAR MASCOLL SILFVERSTOLPE

Skilda i döden

Jag bor bland folk, du inte visste om,
då allt brann hett,
och främmande som, innan Döden kom,
jag aldrig sett,
bli dina grannar, där ditt sista hem är rett.

Och intet träd och torn, hur åren gå,

skall någonsin
ge svalka åt din grav och strax därpå
beskugga min,
och ingen rotgel sluter i sin drill oss in.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:01:36 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1928/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free