- Project Runeberg -  Ord och Bild / Trettiosjunde årgången. 1928 /
284

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Ibsenjubilæet på teatrene i Oslo. Av Helge Krog

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Helge Krog

Johanne Dybwad—Fru Alving, August Oddvar —Osvald.

Fot. Rude.

Gengangere, j:e akt.
Nationalteatret.

uredige hode, hvordan tingene efterhånden
klarner for ham, hvordan idéene, endnu
kaotiske, vokser for hans indre syn, fra det
mindre til det større, fra det specielle til det
almene. Og denne fantasiens frugtbare vekst
— det er jo selve kjernen i doktor
Stockmann.

Stub Wiberg spiller doktorens bror,
byfogden. Hans spil er naturligvis som altid
overmåde dygtig, men anlægget er neppe
ubetinget heldig. Hans byfogd virker
påfaldende unorsk, og er berøvet ethvert
provinsielt præg. Dette generer dobbelt fordi
det forrykker forholdet mellem brødrene.
Harald Stormoens Morrten Kiil er et
mesterstykke av intim og præcis karakteristik.
Hauk Aabel, som forøvrig under
festspillene ikke har fåt anledning til å vise
vore gjæster hvad han dur til — selv vet vi
det jo! — er meget pussig i den lille rolle
som journalist Billing, og David Knudsens
redaktør er drøi og lodden, sikker og god.
I boktrykker Aslaksens rolle kommer Gustav
Thomassens særlige spillemåte i sjelden
grad til sin ret. Også forøvrig spilles der
god komedie.

Vildanden er blandt festforestillingene den
som fra tidligere opførelser har gjennemgåt
de største forandringer. Halfdan Christensen
har iscenesat skuespillet helt fra nyt av, og
med avgjort held. Der er rigdom og bredde
over David Knudsens Hjalmar Ekdal.
Allikevel spiller han kanske endnu litt for
forsigtig. Ibsen har med bittert og overdådig
lune helt og holdent utlevert den
bedrøvelige fotograf til vor latter. Skuespilleren må
også utleverere ham. Det kan ske på den
gale måten at den optrædende gjør nar av
figuren og direkte opfordrer os til å flire
av ham. David Knudsen har vogtet sig så
vei for dette, at man undertiden har
indtryk av at han likesom tar sine forbehold
overfor den gode Hjalmar. Det er også gält,
det er den andre, rigtignok den finere måten,
hvorpå skuespilleren kan komme på siden
av figuren. David Knudsens spil er så
sikkert, så gjennemført og pålidelig, at han
vistnok med tryghet kunde kaste sig
dristigere ut i rollen.

Gregers Werle virket gjennem mange år
som en dødvegt i den store tragikomedie —
indtil Ingolf Schanche en dag pludselig ny-

284

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:01:36 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1928/0316.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free