- Project Runeberg -  Ord och Bild / Trettioåttonde årgången. 1929 /
148

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - A. C. Svarstad. Av Charles Kent

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Charles Kent

den aldrig Naturalist av Livsanskuelse;
at han selv betegner sin Kunst som
»Naturalisme» betyr hare at han regner sig
selv for Realist og at han tar Avstånd fra
»Expressionisme» og andre -ismer som
han mener rettest bør kaldes »Unatur»;
og han har efterhvert utviklet sig til at bli
en av det kategoriske Imperativs faa
ut-talte Bekjendere i norsk Aandsliv.

At komme frem paa Kunstens Bane i et
lite og lite formuende Samfund som det
norske, koster baade Kamp og Försakelse;
og naar saa Kunstens Tinder skal naaes
av en Ungdom »uten anden Eiendom end
sine to Hænder og sit Hovmod», —■ som
Svarstad selv har uttrvkt sig paa Tale om
sine unge Aar, — da kan Kampen kræve
Heltemot og Försakelsen Jernvilje.

Anders Castus Svarstad blev født 22.
Mai 1869 paa Ringerike i et velstaaende
Bondehjem. Men allerede da Anders var to
Aar gammel mistet hans Far alt han eidde
og maatte gaa fra Gaarden —• og Gutten
kom saaledes til at vokse op i et
Smaa-kaarshjem — men dog med Bevidstheten
om at tilhøre en Ætt som hadde vært
Odelsbønder i umindelige Tider. Det gav
Smerte, men ogsaa Selvfølelse, saa meget
mere som Gutten tok en aandelig Opdrift
i Arv. Faren hadde i sin Velmaktstid
støttet Thraniterbevægelsen1 økonomisk, var i
det hele en Månd med Vidsyn utover det
vanlige blandt Bønderne. Og naar Gutten
gik ute og gjætet Kreaturene, læste han i
gamle og velbrukte Numre av de radikale
Kristiania-aviser. Den Månd som han
syntes skrev allermorsomst, het Christian
Krohg, og behandlet Kunst og andre
op-høiete Emner. Og det var Anders paa det
rene med, længe fo’r ban var konfirmert.

1 Den første norske socialistiske Bevægelse
under Marcus Thranes Ledelse; den vakte i
Aarene efter 1848 adskillig Røre, men løp ut i
Sandet efter Thranes og andre av Ledernes
Fængsling i 1851 med paafølgende Dom til
fleraarig Strafarbeide.

at Kunstner og Skribent som Christian
Krohg var det høiste noet Menneske
kunde bli. At han selv skulde kunne naa saa
langt, var naturligtvis bare en
formastelig Drøm; men noet som kanske lot sig
gjøre, var at komme i Malerlære og bli
Dekorationsmaler. Det var vanskelig nok.
bare det. for en Unggut, som hadde sig
selv og ingen anden at stole paa: Lønnen
for en Læregut var sex Kroner Uken til
at begynde med og steg til syv Kroner og
femti Øre det siste av de fire Læreaarene.
Men en Dag stod Anders i Malerlære i
Kristiania og han fik de sex Kronene til
at strække baade til Losji og til Kiær og
til Utdannelse. Kveklstimene maatte ofres
paa Kunst- og Haandverksskolen og saa
var det Sprog som skulde læres —
Sproglæreren tog hele 25 Øre Timen! Saa det
var ikke at undres paa om det Pengene ikke
rakk til altid, var Mat. Men Faget lærte
han og om Søndagen læste han alt det han
kom over. Kunstner — det var det han
helst vilde bli endnu; men Læreren paa
Haandverksskolen raadet fra, — og saa var
Anders imens blit Svend med rigtig
Svendebrev og alting. Dengang stod det endnu
et romantisk Skjær om den farende Svend
— og Svarstad vilde ha den Oplevelsen
med. Saa gik Turen til Danmark og
Nordtyskland. fra By til Bv gik Veien tilfots,
og i hver By gik han ogsaa Fot for Fot
gjennem alle Museene og saa
samvittig-hetsfuldt over hvert Billede. Og ernærte
sig samtidig som
Bygningsdekorationsma-ler. Men han lærte snart at det ingen
Glans var over »Vandreaarene» i vor
prosaiske Tid. — en Haandverker var nu en
Næringsdrivende som enhver anden. Frem
i Verden! var Løsenet; men det var
vri-ent for en fattig Månd at komme frem
her i Europa. Kanske i Amerika? Og en
Dag stod Svarstad virkelig i Chicago. Han
arbeidet paa Chicagoutstillingen og slet i
det som han pleidde; men ban lærte ogsaa
at den menneskelige Ondskap var om mu-

’148

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:02:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1929/0172.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free