- Project Runeberg -  Ord och Bild / Trettioåttonde årgången. 1929 /
149

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - A. C. Svarstad. Av Charles Kent

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

A. C. S var stad

lig endda større derover end hjemme; selv
sin Arbeidsløn maatte han procedere om
— og rigtignok vandt han Saken, men
han hadde allikevel faaet Avsmak for
»Gods own Country» og i 1894 vendte
han Næsen hjem igjen.

Han hadde, mens han var borte,
samlet Mot til at bestemme sig for Kunstens
Bane, og begyndte paa Kunst- og
Haand-verksskolen igjen. Der var jo en Klasse
for levende Model! Men det gik denne
gang som før: Læreren overbeviste ham
snart om at paa den Vei hadde han intet
at gjøre. Det var tredje Gang at hans
Vel-talenhet og Velvilje for sin unge Elev
seiret i den Sak!

Men ialfald var Svarstad nu en lovende
ung Haandverker og som Haandverker lik
ban et Stipendium paa hele 400 Kroner.
En svimlende Rigdom, som gav ham
Anledning til hele fem Maaneders Ophold i
Paris. Det Opholdet blev Vendepunktet i
Svarstads Liv. For første Gang vanket han
i et Kunstnermiliø, han fik se Billeder bli
til, det var ikke værre Hekseri, end at han
og maatte kunne t’orsøke sig. Og saa
begyndte han at male Billeder istedenfor
Vægger. Han malte paa Académie
Col-larozzi i 1898 under Courtois og Girardot
og senere hos Gudmund Stenersen i
Kristiania og Tuxen i Kjøbenhavn; strævet og
slet og savnet og undværte. I 1902 var han
kommet saa langt at han fik Billeder antat
paa Statens Utstilling. Fra det Aaret
stammer det første Billedet fra hans Haand som
jeg har en klar Erindring om:
»Fabrikpiken». Et trætt, graablekt Ansigt, et
gammelt slitt Sjal som dækker en tynd Krop.
et magert Haandled og en sliten Haand
som holder Middagsspandet —
Fattigdommens Vaabenmærke ; men det var
Farvene én husket, næsten endda mere end
(Emnet: den bleke- Hudfarve som
formelig vibrerte mot det bløte, grønne i
Sjalet og det dystre graa i Gatebilledet.
Svarstad hadde allerede fundet sin Emne-

Fabrikpiken. 1902.
Fru Oda Nielsen, Köbenhavn.

kreds forsaavidt som han fra første Stund
som Kunstner hadde sagt Landsbygden
farvel. Det var Bylandskapet og
Bymenne-skene som iiiteresserte ham som Maler.
Snart gled Bymenneskene ogsaa ut av
Emnekredsen ; men Bylandskapet blev tilbake ;
gjennem en lang Aarrække var han kjendt
som Maler av moderne Bybilleder, hvor
Menneskene høist var Staffage.

I sin Malemaate var han Kolorist i den
Forstand at det var Farvene i Billedet som
var Gjenstand for hans specielle Interesse,
mens Valøren traadte sferkt tilbake;
denne hans Forkjærlighet for Farven har
sikkert nok vært med om at bestemme
hans Emnevalg og dermed ogsaa hans
Forkjærlighet for Bylandskapet som
Motiv. Et Landskap med Skog, Eng og Vand
lar sig ikke male uten at Lysets Spil over
Gjenstandene er med om at gi dem Farve;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:02:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1929/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free