- Project Runeberg -  Ord och Bild / Trettioåttonde årgången. 1929 /
280

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Fredrik Paasche. Av Fredrik Chr. Wildhagen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fredrik. Chr. Wildhagen

fullstendighetens skyld, men fordi det virker
i høi grad vedkommende, det gir forståelse
og sammenheng.

Paasches evne til å belive slikt stoff som
uten en innlevelse i hele miljøet er vanskelig
tilgjengelig, feirer gang på gang triumfer.
Det er derför jeg mener at Paasches verk
tross eller med alle de enkeltheter som kan
synes omtvistelige, gir oss den norrøne
litteraturs historie bedre og — la mig si det, —
riktigere enn nogen ånnen fremstilling jeg
kjenner, den gir nemlig det hele og vel å
merke slik at vi tar imot det, i full
sammenheng og med fullt perspektiv.

Ellers er den evne som mest kommer frem
i verket, evnen til å tjene stoffet og la det
selv tale. Både gjennem de store
innled-ningsavsnitt og översikter som tegner
bak-grunn og miljø, gjennem tilretteleggingen
og tolkningen ved hver enkelt diktning,
gjennem citatvalg og sin ofte mesterlige
oversettelse, har han stadig det for øie at
stoffet skal få tale selv. Og han har opnådd
store ting. Endog ganske kyndige folk vil
kunne opleve å finne ny tone og ny verdi
i en diktning når de støter på den i
Paasches fremstilling. Mange av oss som ikke
tør rose oss av stor innsikt, men som dog i
mere eller mindre pliktmessige
interpreta-sjonsøvelser har hatt en del skaldestrofer
under behandling, slik at vi for det første
aldri kan glemme dem, og dertil slik at vi
mener vi har gjennemtolket dem på kryss
og tvers og pint hver dråpe ut av dem, vi
kan finne de samme strofer igjen i Paasches
beåndede behandling og lære å se dem med
nye øine.

Men er det da riktig alltsammen? Er den
riktig den oplevelse av den gamle diktning
Paasche skj enker oss ? Hvor det gjelder
for-utsetningene for en enkelt diktning, kan
naturligvis ofte helt avgjørende realia legges
frem. Ved enkelttolkninger kan rent
filologiske bevisligheter føres i marken. Men
oplevelsen av diktningen som levende poesi er
hinsides videnskapelige hjelpemidlers
rek-kevidde.

Jeg tror man nokså trygt tør gå
til en oplevelse av den gamle diktning under
Fredrik Paasches førerskap. Den som har
fulgt hans forskergjerning og hans
forfat-terskap, har sett hvordan det er innlevelsens
og oplevelsens styrke som alitid har preget

den. Og Paasches veldige viden gir
tilstrekke-lige garantier i det rent saklige.

Men hvilke kriterier har vi? Vi ser
sammenheng hvor vi før ingen så. Vi føler
noget ved et dikt som før lot oss kolde. Annet
gis ikke. — Jo en ting kan kanskje nevnes.
Paasche har levert ganske dyptloddende
tolkninger av levende kunst av idag, mens den
høieste kontrollautoritet er lyslevende
forhånden, av Sigrid Undsets diktning og
Gustav Vigelands kunst.

En enkelt skuffelse får jeg lov till å
nev-ne. Jeg husker å ha lest artikler av
Paasche om folkevisene, og jeg har gledet mig
til hans behandling av dem i
litteraturhistorien. Men de synes ikke helt å ha hans
hjerte. Vi hadde ventet oss mere av det
kapitel. — Men det kan være han har mere
å si som vi først får høre når han
under behandlingen av nasjonalromantikken
må beskjeftige sig en del med
folkediktnin-gen i det hele.

Alt i alt er Paasches litteraturhistorie et
verk som ikke kan bedømmes efter formentlige
svakheter og heller ikke efter det positive
ny den tilfører forskningen i nytt syn på
detaljer og i nye enkelttolkninger; den må
bedømmes efter det som er dens store
styrke: den gir en samlet levende fremstilling,
den gjör diktningen og hele den norrøne
middelalderånd levende for oss. Derfor vil
Paasches bok ikke bli stående i hylden som
et lærd verk som vi bare stundom har bruk
for. Den vil bli lest flittigere enn noget
annet verk om den gamle litteratur.

*



Paasche står midt i sitt arbeide, han er
ennu en ung mann. Og en sluttgyldig dom om
hans gjerning tør lenge la vente på sig.
Men den del av hans arbeide, som fant en
slags avslutning med det første bind av
litteraturhistorien, er en enhet, mere sluttet og
sterkt preget enn en ung åndshistorikers
gjerning pleier å være. Og gjennem sine
bøker, gjennem sine artikler og aviiandlinger
og gjennem sine foredrag er han blitt kjent
for så store kretser i Norden at en orientering
i hans arbeide tør gjøre regning på nogen
interesse. Selv vil han sikkert ikke like at
den kommer. Men jeg håber på hans
tilgivelse.

280

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:02:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1929/0312.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free