Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Religionsforskning i Norge. Av Sverre Klausen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Religionsforskning i Norge
Av Sverre Klausen
OR MÅNGE er i det religiöse liv
askesen inngangen. I Sigrid
Und-sets roman Olav Audunsön heter
det om Olavs sön Eirik som er gått
i kloster, at han tok knuterepet og hudflenget
sig med det til det blev rödt av blod. Siden går
han ut i det stekende solskin for å luke i
hagen og föler svien som brennende ild mellem
skulderbladene. »Men smerten fylte ham med
dyp og blyg sælhet, for han syntes næsten
slik måtte det kj ennes å ha et kors hvilende
på ryggen — og da syntes han at han var
så uverdig og han blev så ydmyk, så han
skulde gjerne kastet sig flått ned med
ansiktet i mulden. For förste gang tok han riktig
til å skjönne meningen med alle
bodsövel-ser og all vold mot selvet — at slikt var ikke
mål, men midler: kroppen trængte tugtes og
læres til lydighet som en lærer op en hest,
og han skimtet litt av de veier som lægges
åpne for sjælen, efterhvert som den blir herre
over kjöttet.» Men siden, heter det, gik det
op for Eirik »hvad som virkelig var offeret
og hårdheten ved munkelivet — at en mann
skulde ville det selv, og ville det en gang for
altid, si fra sig leken med lagnaden og vælge
et liv hvor det uventede var stengt ute og
alt var villet. Selv viljens underkastelse var
en viljeshandling».
Den vurdering av munkelivets askese
som her kommer til orde, er vel den
almindelige innenfor den katolske kirke, ja
har vel sterk makt over store kretser av
religiöse mennesker også innen
lutherdommen. Askesen er ofring av det naturlige
menneske, men derigjennem også
gjennemgan-gen, inngangen til det hellige. Det er det
samme grunnsyn som kommer frem i
katolikkernes tro på den hinsidige skjærsild som alle
sjelene må igjennem.
Et helt annet billede av askesen og
asketen finner vi i V. Rydbergs Den siste
Athenaren. Svenske lesere vil erindre hans
drastiske skildring av »söilehelgenen», den histo-
riske skikkelse som bar navnet Simon
Sty-lites. I nogen linjer samler Rydberg nogen
bidrag til hans psykologi: »En av disse sjele
som var klövd til hjerteroten av
motsetnin-gen mellem det åndeliges og det verdsliges
krav og som prövde å vinne åndens
full-kommenhet ved å drepe sin natur. Kanskje
en av dem som ... fant deres eneste frelse
mot en skyldbetynget samvittighets
fortærende luer i legemlige lidelser, og som endelig
blev opmuntret til å gå videre på denne bane
fordi de begeistredes av den beundrende
mengdes tilbedelse, av helgenglorien i dette
liv og håbet om en höiere salighet, ...
unev-nelige gleder i det tillkommende.»
I sin psykoanalytiske studie over askesen
stiller Kr. Schjelderup1 op fem hovedtyper
av beveggrunner som förer til den asketiske
innstilling likeoverfor livet. I de få linjene er
Rydberg inne på ikke mindre enn fire av
dem. Når denne klövdhet til hjerteroten av
motsetningen mellem ånd og kjött har til
fölge at ånden prover å få makten ved å
drepe naturen, så kan én heri finne uttrykk
for den sjelelige prosess som dr. Schjelderup
kailer reaksjonsdannelse. Askesen blir her
til som et slags tilbakeslag mot et
lösslup-pet overmektig driftsliv. Nietzsche uttrykker
det krast slik: »Når engang de forulykkede
svin blir bragt til å tilbe kyskheten, så vil de
i den bare se og tilbe sin egen motsetning,
motsetningen til det forulykkede svin.» Det
er jo den samme reaksjonsbevegelse som
gjör av alkoholikeren en fanatisk totalist.
Også helgenglorien, mengdens beundring,
virker inn på Rydbergs söilehelgen og får
ham til å holde ut på sin post. Vi står her
ved den beveggrunn som Schjelderup kailer
exhibitionismen, lysten til å stille sig selv
tilskue, enten legemlig, eller i åndelig
forstand. Den hovedtype av beveggrunner som
exhibitionismen hörer til, sammenfatter han
1 Kristian Schjelderup: Die Askese. Berlin,
und Leipzig. Gruyter.
233
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
