Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjunde häftet - Olav den hellige. Av Sverre Steen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Olav den hellige
O I av s a n t e m e n s a I e t. Hellig Olav utdeler gaver før slaget
ved Stiklestad.
viking og en kriger, kristen men slett ikke
hellig. Men efter 1028 da er billedet
totalt forandret. Olav går da omkring som
et noe sentimentalt glansbillede av sig selv.
Snorre har godt sett at tradisjonens
billede av Olav för og efter 1028 var så
himmelvidt forskjellig, og han har prövd å
forklare årsaken, finne linjen i kongens
liv. »Det var ophavet til den reisning
landets menn gjorde mot kong Olav at de
ikke tålte hans rettferdighet, men han
vilde heller la kongedömmet fare enn
retten.» Snorres forklaring på Olavs flukt
blir altså den at kongen hadde vært altfor
rettferdig. Snorre prover også å forklare
de nye trekk i kongens personlighet: »Så
er sagt at kong Olav i hele sitt liv var
sedelig og flittig til å be til Gud, men da
han merket at hans makt minsket, ... da
la han all sin hug på å gjöre Guds
tjeneste ... I den tid han var konge, hadde
han strevd med det som han tykte var
mest nytte i, först å frede landet og fri
det fra trelldom under utenlandske höv-
dinger, men siden å vende folket til den
rette tro og derefter sette lov og
lands-rett; og det gjorde han for rettferdighets
skyld, for å straffe dem som vilde urett.»
Jo nærmere Olav kom Stiklestad på sin
ferd fra Russland, dess klarere stråler
helgenglorien omkring hans hode. Han har
fagre drömmer som varsler död og
himmelfart, han gjör undere og er from som
et uskyldig Guds-barn. Kongens menn
trampet ned en åker for böndene. Kongen
red rundt åkeren, stråene reiste sig, og
ingen åkerflekk bar siden gröde som
denne. Ikke vilde han ha hedenske menn
i sin hær; hver den som ikke vilde la sig
döpe, blev sendt bort. »Vi kan ikke tröste
oss til folkestyrken», sa Olav, »til Gud
skal vi sette vår lit; med hans kraft og
miskunn kan vi få seier.» Og da kongens
menn rådde til å råne rundt i bygdene, da
sa kongen at det skulde ikke skje. För
hadde han brent hus for böndene, men
da var grunnen den at de sviktet den sanne
gud, sa kongen; nu sviktet de bare sin
339
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
