Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjunde häftet - Olav den hellige. Av Sverre Steen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sverre Steen
O lav s an te mens ale t. Hellig O l av s fald i slaget paa
Stiklestad.
jordiske drott, og kongen hadde rett til
å vise mildhet i denne sak. — Olav gav
også sölv til kirkene, til sælebot for de
menn som falt på böndenes side i kampen.
Så gikk kongen frem til kamp, og falt.
Men for en hellig mann er döden bare en
terskel inn til et liv uten smerte, et liv i
glad virksomhet for de venner og de
fiender som lever igjen på jorden. Kong
Olav var ikke dödens lov undergitt. Töre
Hund, hans banemann, sökte op kongens
lik efter kampen, la det til rette, bredte
et klæde over det; fager rödme lå over
kongens åsyn som om han sov, men det
var lvsere enn för mens han levde. Blod
fra kongens ansikt læget et sår på
banemannens hånd; en blind blev seende da
Olavs blod kom på hans öine.
Olav Digre var blitt Hellig Olav.
Historiens Olav.
Sagaens Olav var en helt, en helgen, en
kristen martyr. Og slik måtte han
naturlig nok bli. Sagaene blev vesentlig til i det
ißide årh. og i siste halvdel av det i2:te.
Den gang var Olav Norges vernehelgen.
Alle visste det; ingen tvilte på hans
hel-lighet. Olavs kirke kneiste höireist i
Nidaros. I Olavs by satt overhodet for den
norske kirke som Olav hadde skapt, og
under sig hadde han alt land fra
Hvite-havet til Grönland, fra Island til
Vester-havsöiene, fra Vesterhavsöiene til
Göta-elven foruten det som nu heter Norge.
På Norges trone satt en mann som
forvaltet Hellig Olavs arv; for Olav selv
var Norges konge til evig tid. I kongens
store rike gjaldt Hellig Olavs lov.
Alt dette visste sagaskriveren, og alt
dette må den vite som vil vurdere sagaens
skildring. Når man tenker på at det faste
grunnlag for Snorres skildring av kong
Olav var den hellighet som alle
aner-kjente, må man snarere beundre Snorres
måtehold i sagaen enn laste hans
overdrivelser og kritisere hans feiltagelser.
Det vidner höit om Snorres nökternhet at
han ikke lar helgenglansen stråle lenger
til-bake over kongens liv enn til de to siste
leveår.
Den moderne historieforskning kan ikke
bli stående ved Snorres billede av Olav.
340
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
