- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtionde årgången. 1931 /
85

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - En digter og en retssak. Av Fredrik Paasche

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

En digter og en r e t s s a k

vær baade av bönder og av folk fra »den
finere Verden», ogsaa Praëm var tilstede
og skulde se. Dagens militære lösen var
»Lykkelig», veiret var straalende,
pragt-utfoldelsen stor, og Wergelands stemning
den allerbedste. Men det faldt saa uheldig
at han kom iveien for det ridende militær,
og snart saa man ham omgit av soldater
som var optat med at »drage og trække»
i det flegmatiske dyr han sat paa, han var
indenfor opstillingslinjen og skulde
fjernes, der blev endog spörsmaal om at sætte
ham i arrest. Da hoppet han ned av sin
Rosinante, endnu i nogenlunde godt
humör : »Blot se til, at det stakkels Ög faar
lidt.» Arrestationen uteblev; men dermed
var ikke alt klart, litt senere paa dagen fik
Wergeland — som under sammenstötet
med militæret hadde git svar paa grov
tiltale og nu for anden gang viste sig paa
det farlige omraade — et sabelrapp over
skulderen. Det tok den sidste rest av hans
glæde; hittil hadde slagsmaalet halvveis
været lek for ham, nu forstod han det var
alvor, og det blev pludselig graatt omkring
ham. Efter en stund oppet han sig og
vilde klage; men officererne han vendte sig
til, hadde ingen trost for ham, han syntes
endog at höre at en av dem sa: »Aa, han
er gal.»

Næste dag forfattet han en klage over
manden som hadde slaat ham, og saa det
indtrufne i stor sammenhæng; den
borgerlige frihet var krænket, de menneskelige
rettigheter var fornærmet. I juni det
föl-gende aar bestemte justitsdepartementet at
en særskilt kommission skulde granske
saken og paadömme begge parters forhold.
Under vidneforhörene som fulgte, blev det
vigtig at faa bragt paa det rene om
Wergeland hadde været beruset paa
Garder-moen, en række vidner blev til og med
spurt »om de ikke have erfaret selv eller
af Andre, at Candidat Wergeland, mere
end Ungdom i Almindelighed, er kjær for
Spirituosa og ynder den Commers som

derved forefalder». Det viste sig da at et
rykte var i omlöp; men ingen av vidnerne
hadde selv erfaret noget rystende,
undtagelsen skulde være en månd som kunde
oplyse at Wergeland engang »i det
offentlige Skuespilhus i Christiania . . . ene
nynnede imellem Acterne Nationalsangen,
og at nogle Kammerader ikke kunde
formaa ham til at gaa bort». Av dette var
vidnet tilböielig til at slutte at tiltalte
»maatte være beskjænket».

Det kunde ofte være vanskelig nok at
vite om den livsberusede digter var
»beskjænket» eller ikke, selv om mange
paa-stod at han var. I den retning vidnet
prokurator Praëm; han erklærte at »naar Hr.
Wergeland kommer i Affect, saa kan hans
lidenskabelige Adfærd meget let bringe
den, som ikke kjender ham, til at tro ham
beruset, uden at dette er Tilfældet».

Det er en av de mange fortjenester ved
dr. Laaches bok, at den bringer disse
vidne-utsagn for dagen. Ryktet om at
Wergeland var »kjær for Spirituosa»,
har længe fulgt hans eftermæle, men ser
altsaa ikke ut til at ha stort paa sig. Som
rimelig kan være. Henrik Wergeland var
utstyrt med kjæmpekræfter, men hadde
meget at bruke dem til; og naar man
tænker paa det vældige arbeide han har
utfört — fra unge aar av — maa man tro
at ryktet overdrev.

Selv Praëms vidnesbyrd i saken faldt
altsaa ut til Wergelands fordel. Men om
digterens optræden og ord paa
Garder-moen talte prokuratoren med adskillig
kritik. Og efterat han hösten 1829 hadde
paa-tat sig at være forsvarer for manden som
gav Wergeland sabelrappet, blev det rent
ilde, Praëms indlæg fik en hatsk tone.
Wergeland satte haardt mot haardt. Han
lot sig ellers saa litet som mulig forstyrre
av »Gardermosagen». Han skrev
»Skabelsen, Mennesket og Messias», det
merke-ligste av verkene fra hans unge aar, og
han begyndte sit omfattende og opofrende

85

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:03:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1931/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free