Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Sigurd Christiansen. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigurd C kristia 7i sen
boten for hans brøde med sin lykke og sitt
liv. Så hel og alvorlig, så absolutt bundet
er hun, som så månge av Christiansens
kvin-ner, i sitt enkle forhold til mann og barn, at
hun dør da det brister.
Meget fint og med merkelig modenhet
fremstiller Sigurd Christiansen den nye
kjær-lighets utvikling. Der er rundt disse to
skyldtyngede mennesker som finner hinannen
»over andres lik», et mildt og dempet grålys
som minner om atmosfæren i enkelte av
Dostojevskis romaner. Også i den vurdering
av Ebels sjelsutvikling som gir sig uttrykk
i navnet »Seireren» er der noe som leder
tanken hen på den store russer.
Bokens bipersoner er ikke særlig
interessante, men de viser alt her fortfatterens
kom-posisjonsevne, og hans karakteristiske
tilbøi-lighet til å gi idéstillingen et bredt
menneskelig fundament. Samtidig gir de ham
anledning til ved speilhandlinger å kaste
plut-selige reflekslys inn i hovedhandlingen.
Et sikkert mål for Sigurd Christiansens
vekst i kraft og livskunskap får vi ved å
stille »Seireren» i dens klare men
skissemes-sige utformning sammen med historien om
Martin Lauritzen, en av sidefigurene i den
store romantrilogi. Det er i virkeligheten
samme tema i ny bearbeidelse. Men spørsmål
som i »Seireren» virker vesentlig
gjennem-tenkt, fremtrær i den senere behandling
gjen-nemlevet, og både kunstnerisk og menneskelig
er emnet blitt utdypet.
Martin Lauritzen er som Ebel kjøbmann i
en småby, ærgjerrig, dyktig og foretagsom.
Trangen til å bruke sine evner i en
virksom-het av større dimensjoner gir ham ikke ro.
Han hører til byens religiøst »vakte» kretser,
men förlåter dem for å slutte sig til en
frimenighet av rene småkårsfolk — her kommer
han automatisk til å innta en fremskutt
stilling på grunn av sine bedre kår. Han får bruk
for sine talegaver og sine administrative
an-legg, han bygger og styrer og dirigerer det
lille samfund frem til makt og anseelse; men
hans hang til selvgodhet og dømmesyke
vokser proportionalt med hans storhet. Da
rammes menigheten av slemme ulykker gjennem
en av hans brødre, og skyggen faller også
over Martin. Såret i sin forfengelighet
trekker han sig tilbake fra lederstillingen. Nu
da denne virksomhet er stengt, faller han
tilbake på sin forretning, en liten
manufakturhandel i en bakgate. Den er gått sterkt
nedadbakke mens han drev på med andre
ting — ja så stygt at han finner sig på
fallittens rand. En kamp for å holde sig
fly-tende er Martin for stor til. Han ser straks
at en konkurs vil skaffe luft og alburum —
særlig hvis han redder unda nogen
kontanter til den nye start! Det siste besørger han
med stillferdig omhu — placert på hans
kones navn i en hovedstadsbank venter nogen
tusener på at boet skal være opgjort. Et lån
bare, som siden skal betales igjen med
renter ! — ræsonnementet er nøiaktig Marcus
Ebels. Men aliting blir opdaget, og politiet
tar sig av boet og av ham.
Da byr det sig en utvei: en gammel
skjenkevert, Krøger, drives av skyldfølelse
overfor Martins far til å by kausjon og
dek-ning, så Martin skal slippe fengsel. Marcus
Ebel vilde tatt imot med takk; skammen
vilde for ham været straff nok og mere enn
det. Men Martin er laget av ett verdifullere
stoff, han har en karakter i arv fra
mennesker med utpreget rettferdighetssans, og
han er ikke for ingenting religiøst opdraget.
Erkjennelsen av skyld for Gud trenger
gjennem hans fariseiske selvforsvar, og han føler
trang til å bære straffen — han kan ikke
som Ebel søke lettkjøpt absolution,
balansen blir ikke gjenoprettet i hans liv uten at
boten står i forhold til förbrytelsen. Efter
bitre kamper bestemmer han sig til å gå i
fengsel; i fornedrelsen dør efterhånden den
forfengelighet som er hans hovedsynd, og
han begynner den besværlige vei opad. Den
nye utvikling fører ham inn i et nært og
takknemlig forhold til hustruen, Ragna, som
med mild styrke har skjøvet i den riktige
retning. Efter utsonet straff begynner han
et beskjedent arbeide, og lever med Ragna
i nettop det samme milde grålys vi kjenner
fra »Seireren» — et liv ikke uten lykke,
fordi det indre rettskrav er tilfredsstillet, og
fordi der av de tunge indre oplevelser har
bunnfelt sig en livsvisdom som gjør alle
dommer milde og forstående.
Thomas Her gel, som følger efter
»Seireren», legger ikke meget land til
forfatterens område, men har betydning ved å peke
fremover. Christiansen tar her for første
gang op til undersøkelse virkningen av en
gjennemført religiøs opdragelse, og påviser
de varige merker den setter, selv hos folk
som vesentlig bevarer inntrykket av dens
frastøtende sider. »Fra da av holdt Thomas
sig borte fra alt som hadde med religionen
563
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
