Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - To billeder av bronsealderens religionshistorie. Av Just Bing
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
J ti s t Bing
Le r tavle fra Korinth.
To Menn stiller en høiovn. Ovenfor gudenavnet Potedan (Poseidon).
men bak sjöguden er en fruktbarhetsgud.
Han har sin trefork, jeg har lenge ment
at den var en omdannelse av armen med
den oprakte hånd og var et flammetegn,
så at Poseidon egentlig var en ildgud og
svaret til Agni. Forgjeves har jeg sökt
efter det i forskjellige mytologi/er. Så finner
jeg det billede som avbildes her og som
beviser at min antagelse er riktig. Det viser
to menn som steller en ovn, hvor åpningen
for ilden vender opat. Over dem står
gudens navn i dorisk form: Potedan, og
ildsluene er formet som de tre tenner i
gudens trefork.
Hos Romerne kjennes gudene på sine
offerdyr. Til himmelguden Jupiter ofres
nyttårsdag en hvit okse og hver månet en
hvit sau. Til krigsguden Mars ofres
»oktoberhesten». Det sies uttrykkelig at det
skjer for årsvekstens utfall, så bak
krigsguden Mars har vi her en
fruktbarhetsgud.
Vi har således funnet at de nye guder
som optrer på Aspebergristningen er de
samme som storgudene hos de
indogerman-ske hovedfolk.
IV.
Vi går nu over til den religionshistoriske
betragtning av det vi har funnet. Vi har da
först å forklare hvorfor gudene tar disse
dyre- og menneskeskikkelser. Dernest
hvad det vil si at dyrene skifter, hjorter
og svin först og siden bukk og hest.
Videre har vi å gjöre rede for det nye
moment, at det nye gudesett, de
indogerman-ske guder, optrer i menneskeskikkelse og
for den utvikling av religionen som står i
forbindelse med dette gudeskifte.
Frazer har i The Golden Bough vist at
guddommen er identisk med offerdyret.
Oprinnelig er det guden som ofres, hans
kraft går inn i alle dem som deltar i
offermåltidet. Hjorter og svin blir guddommer,
fordi de er de oprinnelige offerdyr.
Æsti-erne bærer billede av vilfsvin som tegn for
»Gudernes Moder», og villsvin passer
sammen med hjorter. Når det ofres
tamsvin till Demeter, er det et senere
stann-punkt. Hjorter og villsvin er det ypperste
vilt, de har været ofret som det herligste
jaktbytte. I det har man set guddommens
åpenbaring, og det er selvforståelig at
man har ment at himmelguddommen
inkarneret i hjorten med de höitragende horn
og jordguddommen, moderguddommen, i
svinet som roter i jorden.
Imidlertid ser vi på Fossumristningen at
om gudene inkarnerer i hjorter og svin,
er de dyr som blir ofret hest og hund.
Hester og hunder omtales som gudeoffer i det
gamle Leire av Thietmar av Merseburg
90
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
