Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Kong Midas. Av S. Eitrem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
K o 7i g Mi das
Av S. Eitrem
_ ET VAR ROSENES TID.
Sommeren gjorde sin gjerning hver en
dag som gikk, både i skog og mark og
i menneskenes sinn. Alt som hadde saft
og kraft i sig, drakk solskinn den lange
dag og slumret sig nye krefter til i den
dype sommernatt.
Ja, det var rosenes tid i Frygiens land,
i kong Midas’s rike. I hans kanskje mere
enn i noget annet land. Det måtte da være
i Makedonien eller Trakien, de egne i
Europa som frygerne egentlig stammet fra.
For der, påstod man. vokset verdens
vakreste roser. Viden om talte man om
rosene på skråningen av Bermiosfjellet. De
skulde ha seksti blader. Men borte i
Pan-gaiosfjellet, mot Trakien, der flammet
rosene med hundre blader, sa man, og de
fyllte luften med sin bedøvende vellukt.
Da frygerne drog over til Lilleasien og
grunnet sitt nye, mektige rike der. glemte
de ikke sin rosenfest som de hadde feiret
lo — Ord och Bild, 4z:a årg.
Til professor Anton Fridrichsen
i det gamle hjemland. Og de mente
fremdeles at deres egne rosenhaver var de
vakreste som fantes. Ingen steds hadde rosene
slik farve og vellukt som hos dem. Så en
kan skjønne at frygerne regnet sommerens
komme efter rosenflommen som gikk over
landet. Og »rosenfesten» — det var
sommerens fest, som alle måtte feire.
De unge piker flettet rosenkranser til
sitt hår, og den gamle stodder stakk en
rose i hånden på det ærverdige gudebillede,
det som ellers stod nokså forlatt i sitt
forfalne kapell ved veikanten. Guirlander
og kranser smykket tempelsøiler og altre
og hjemmets arne. Og over de dødes
graver gled rosenflommen som livets eget
røde blod.
Både levende og døde var med på den
glade fest. Og i sine høie saler smilte de
evige guder over ali den fryd som jord
og sol i edel kappestrid bragte de
hurtiglevende mennesker — en gang om året.
145
Silén fanges. Vasebillede fra Athen, 6: t e å r h. f. Kr.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
